Helsepersonellkommisjonen varsler at ikke bare helsetjenesten, men også samfunnet for øvrig, vil stå overfor et sammenbrudd dersom man fortsetter å drive og bemanne helsetjenesten som man hittil har gjort.  

Utfordringene kan løses 

Det er dystre perspektiver kommisjonen trekker opp. Den bekrefter og forsterker utfordringsbildet som er beskrevet i de senere års perspektivmeldinger og helse- og sykehusplaner, og hva Spekter over år har rettet søkelys på.  

- Den gode nyheten er at kommisjonen foreslår tiltak som gjør at sammenbruddet kan unngås. Spekter støtter både en gjennomgang av sykehusstrukturen, at det må prioriteres strengere hvilke tilbud helsetjenesten skal gi, at organiseringen må vurderes og at partene må bli enige om arbeidstidsordninger som gjør det mulig å fordele ressursene bedre, sier Bratten. 

Spekter vil med det første invitere fagforeningene i sykehusene til samtaler og forhandlinger om slike avtaler. - Dette bør vi som er parter i arbeidslivet klare å rydde opp i uten at politikerne må ty til lovreguleringer, selv om Helsepersonellkommisjonen åpner for det som en siste utvei, påpeker Bratten. 

Bemanningsøkning er ikke lenger løsningen 

Kommisjonen fastslår at økt bemanning ikke lenger kan være et standardsvar på utfordringene i helse- og omsorgstjenestene.  

- Landet vårt har én arbeidsstyrke. Hvis andelen sysselsatte i helse- og omsorgssektoren fortsetter å øke på bekostning av næringslivet og andre sektorer, vil det ramme næringsliv og industri som er med å finansiere velferdsstaten. Helsepersonellkommisjonen får tydelig frem hvor viktig det er å sikre også resten av arbeidslivets arbeidskraft, sier Anne-Kari Bratten. 

Norge ligger allerede på toppen i Europa i ressursbruk til helse- og omsorgstjenestene. Vi har høyest andel sysselsatte, og er blant landene som bruker mest av fellesskapets penger på disse tjenestene, relativt sett. Til i nå har veksten i sysselsettingen i helse- og omsorgstjenestene foregått parallelt med en samtidig vekst i arbeidsstyrken samlet sett. Den økte sysselsettingen i helse- og omsorgstjenesten har derfor ikke begrenset andre sektorers mulighet til også å øke sysselsettingen.  

Kommisjonen har gjort en grundig jobb 

Helse- og omsorgsministerens beslutning om å nedsette Helsepersonellkommisjonen var et viktig tiltak for å sikre bærekraft og bemanning i helse- og omsorgssektoren. Kommisjonen gjør en grundig og forståelig gjennomgang av utfordringene sektoren står i. Rapportens største verdi er at den viser hvordan en forverret bemanningskrise kan unngås, og at Norge har bedre forutsetninger for å lykkes enn andre land.  

- Det går ikke lenger å skygge unna de utfordringene som møter velferdsstaten og helsesektoren når tilgangen på arbeidskraft minker, samtidig som befolkningen blir eldre. Vi behøver en uredd og realistisk tilnærming både i å beskrive utfordringene, og i å peke ut løsningsveier som det er mulig å enes om. Det har helsepersonellkommisjonen gitt oss. Kommisjonens rapport må bli et vendepunkt for helt nødvendige omstillinger, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter videre. 

- Vi har nå fått på plass et solid kunnskapsgrunnlag om situasjonen for helsetjenesten, og rapporten er forbilledlig tydelig på at det nå er tid for handling. Det er en styrke at det er samlet kommisjon som står sammen om beskrivelsene av utfordringsbildet. Det gir oss et solid fundament når vi alle må bidra for å løse de store utfordringene helsetjenesten og samfunnet står overfor. 

Saken fortsetter under bildet.HelsepersonellkommisjonenHelsepersonellkommisjonen med leder Gunnar Bovim foran til venstre.

Arbeidstidsbestemmelsene må endres slik flertallet i kommisjonen ønsker 

- Spekter har lenge arbeidet for å belyse hvilke utfordringer arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser skaper for helseforetakene, og mener forslaget flertallet i Helsepersonellkommisjonen står bak vil gi et betydelig bidrag i å løse bemanningsutfordringene, sier Anne-Kari Bratten. 

Et flertall i Helsepersonellkommisjonen mener at begrensninger i arbeidsgivers styringsrett kommer i konflikt med virksomhetens ansvar for å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester, og mener at en nærliggende løsning vil være å fastsette bestemmelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstid i de sentrale tariffavtalene, slik det er gjort i andre sektorer.  

- Landet vårt har én arbeidsstyrke. Hvis andelen sysselsatte i helse- og omsorgssektoren fortsetter å øke på bekostning av næringslivet og andre sektorer, vil det ramme næringsliv og industri som er med å finansiere velferdsstaten. Helsepersonellkommisjonen får tydelig frem hvor viktig det er å sikre også resten av arbeidslivets arbeidskraft.
Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter

Dersom partene ikke kommer frem til en slik enighet, mener flertallet at myndighetene bør gå gjennom dagens lovbestemmelser om skift/turnusarbeid, med sikte på å gjøre justeringer for å sikre at arbeidsgiver har myndighet til å ivareta ansvaret for å bemanne tjenestene, for eksempel i helgene, og til å ivareta arbeidsmiljølovens krav om at arbeidstakerne skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. 

Tankevekkende om behovet for investeringer 

En av kommisjonenes anbefalinger er å prioritere investeringer som kan gi personellbesparelser. Den viser til at Norge har møtt etterspørselen etter helsetjenester med vekst i bemanning, i kontrast til våre naboland som i større grad har investert i infrastruktur og teknologi som et tiltak for å øke produktiviteten.  

- Vi løser ikke bemanningsutfordringene uten å modernisere sykehusene og samtidig ta i bruk ny teknologi. Kontrasten til våre naboland over år er slående. I denne situasjonen er det bekymringsfullt at sykehusene i år må utsette viktigere investeringer som følge av et svært stramt sykehusbudsjett. Dette er ikke fremtidsrettet, og investeringsstoppen i 2023 må være et unntak. Spekter mener Helsepersonellkommisjonens rapport med tydelighet viser betydningen av sykehusene har et økonomisk handlingsrom som gjør dem i stand til å prioritere investeringer, sier Bratten. 

Viktig budskap om prioritering 

I 2024 vil regjeringen komme med en egen Stortingsmelding om prioriteringer i helsetjenesten. Helsepersonellkommisjonen leverer i sin rapport vektige argumenter for behovet av tydelige prioriteringer i årene som kommer.  

Noe av det viktigste vi kan gjøre, er som kommisjonen tar til orde for, å bidra til å redusere omfanget av unødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommisjonen skriver at det å redusere unødvendige tjenester vil innebære en kulturendring blant personellet selv, i helse- og omsorgstjenestene, blant pasienter, bruker og pårørende og – ikke minst – blant helsepolitikere. Alle forslag og tiltak må ha som mål å redusere arbeidskraftbehovene. 

- Alle vi med roller og oppgaver i helsetjenesten må bidra i en kulturendring som fremmer gode prioriteringer innen bærekraftige rammer. Spekter er enig i kommisjonens beskrivelse av en politisk dynamikk som innebærer at de politiske partiene overbyr hverandre i konkurransen om velgerne. I omstillingsarbeidet er det helt nødvendig at de folkevalgte gir legitimitet og ryggdekning til de prioriteringene som ledere og ansatte i helsetjenesten må gjennomføre, sier Bratten. 

Strategisk samspill med private 

Spekter skulle gjerne sett at rapporten hadde gått nærmere inn på betydningen av samspill med seriøse kommersielle og ideelle aktører, og hva det kan gi av gevinster for helse- og omsorgstjenestene.  

- I samarbeidet med seriøse kommersielle og ideelle aktører, finnes det et potensial som må kunne utnyttes bedre, i form av effektivisering, læring på tvers, innovasjoner og tjenesteutvikling. Dette er til alvorlig ettertanke akkurat i en tid da vi trenger alle gode krefter for å løse oppgavene. De private aktørene kan ikke reduseres til en slags buffer samfunnet bare løfter frem når det er pandemi eller andre ekstremsituasjoner. Det er synd at diskusjonene om samhandling mellom de ulike aktørene synes å drukne ideologiske og lite løsningsorienterte diskusjoners. Her hadde Spekter gjerne sett at kommisjonen hadde kommet lenger i sine vurderinger, sier Bratten.