Løsningene for vekst og velferd finnes på arbeidsplassen
- Med felles mål om å utvikle virksomheten og sikre arbeidsplassene, bidrar tillitsvalgte og arbeidsgivere til at Norge fremdeles kjennetegnes med høy produktivitet, innovasjonskraft og universelle velferdsgoder, sa Anne-Kari Bratten på Akademikernes vinterkonferanse «Menneske + maskin».
Bratten viste til at den norske modellen ikke bare handler om trepartssamarbeidet mellom myndighetene, arbeidstaker- og arbeidsgiverforeningene.
- Det er avgjørende at topartssamarbeidet fungere i den enkelte etat, bedrift, kommune, sykehus og arbeidsplass. Omstillingene og verdiskapningen skjer ikke i Finansdepartementet, på Stortinget eller i møter mellom de sentrale partene - det skjer på bedrift, sa Bratten.
Også innovasjon og evnen til nytenkning ligger i den enkelte virksomhet.
- Husk også at den største innovasjonskraften ikke ligger i duppedingser, den ligger i endring av arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser i dagens bedrifter. Her har deres medlemmer og våre ledere en felles oppgave ute i virksomhetene i to-partsrelasjonen, sa Bratten.
-Det er mye preik om dagen
Hun reflekterte videre rundt at det synes krevende å ta tak i de store samfunnsutfordringene og de vanskelige diskusjonene.
- Vi prater i vei om hvor god den norske modellen er. Men skal vi håndtere det grønne skiftet, det digitale skiftet, endringene i demografien, omstillingen fra den oljesmurte økonomien til en ny virkelighet, må vi bekymre oss mer enn vi gjør i dag for modellens bærekraft. Det er mye preik om dagen, og lite handling, sa Bratten.
Den norske modellen er ikke et skjold mot endring
Bratten minnet også om at det vil være en trussel mot den norske modellen hvis vi ikke bruker modellen til endringsprosesser når vi faktisk går inn i endringenes tid.
- Modellen kan gi innovasjonskraft når endringstakten i samfunnet øker. Det er en stor utfordring å utvikle organisasjoner som er fleksible og innovative nok til å møte det kontinuerlige behovet for omstilling og ny kompetanse.
Viktig med tydelig rollefordeling
Bratten mente det er mange indikasjoner på at politikerne nå prøver å laste for mye ansvar over på arbeidslivet.
- Vi skal selvsagt bidra både til å inkludere og til å lære opp, men det er velferdsstaten, ikke virksomhetene, som har hovedansvar for de som for eksempel ikke har klart å komme seg gjennom videregående skole, de som har falt ut av arbeidslivet fordi de har vært syke, eller for de som ikke kommer inn fordi de ikke snakker språket vårt.
Hun advarte mot forslaget fra ekspertene i Sysselsettingsutvalget, om at arbeidsgiver skal betale mer av sykelønnskostnadene.
- Mer sykelønnskostnader for arbeidsgiver vil ikke føre til et mer inkluderende arbeidsliv. Hvis firmaet ditt så vidt går rundt, vil du ikke ansette en med dårlig helse – det har du rett og slett ikke råd til dersom du må betale mer sykelønn enn i dag. Det er typisk norsk at det er velferdsstaten som betaler sykelønn, sa Bratten.