Lønnsoppgjøret må bidra til å styrke konkurranseevnen
Norge går mot mer krevende økonomiske tider. Handlingsrommet i økonomien vil bli mindre, og konkurranseevnen må styrkes. Det må årets lønnsoppgjør ta høyde for. Det var hovedbudskapet fra sjeføkonom Stein Gjerding og analysesjef Ranjit Kaur på Vinterkonferansen 2020.
OECD har nedjustert sine prognoser for vekst i verdensøkonomien i 2020. Veksten er nå på sitt laveste nivå siden finanskrisen i 2008. OECD advarer mot at klimakrisen vil kunne dempe veksten de nærmeste årene, og peker på at oppbremsingen i veksten i internasjonal økonomi også vil treffe Norge.
- Når man prøver å spå om den økonomiske framtiden vet man aldri helt hva som kan skje, noe uforutsett kan inntreffe. Handelskrigen er ikke avklart, men den vil helt klart spille en rolle. Presidentvalget i USA, uro i Midt-østen og utfallet av Brexit er alle faktorer som på ulik måte kan treffe norsk økonomi, sa Gjerding.
Veksten i norsk økonomi vil neppe fortsette
Handlingsrommet i norsk økonomi vil bli mindre i årene framover. Oljeinntektene vil gå ned, og utgiftene blant annet som følge av demografiske endringer vil øke.
- Den høye veksten i norsk økonomi vil ikke fortsette. Oljeprisen har stor betydning, den er stabil men er utsatt. Lavere oljepris har gitt lavere petroleumsinvesteringer. Moderat lønnvekst framover vil bidra til å ytterligere styrke konkurranseevnen. Produktiviteten må øke. Den har vært for lav de siste årene. Produktivitetsveksten har vært lavere enn reallønnsveksten. Det er et faresignal, sa Kaur.
Lønnvekst avhengig av flere forhold
Det er flere faktorer som påvirker lønnsveksten nasjonalt. Både internasjonal økonomi, norsk økonomi, prioriteringer i trepartssamarbeidet og andre forhandlingstema.
- Lokale forhandlinger skal føres på grunnlag av det inntektspolitiske grunnlag for forhandlingene. Dessuten skal kriterier som virksomhetens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne legges til grunn, sa Gjerding.