Innlegg av Anne-Turid Wikdahl i Dagbladet 27. september 2016

I debatten om legestreiken er det fremkommet påstander om at Spekter ikke vil ha medvirkning på arbeidstidsordninger. I flere innlegg fra tillitsvalgte kan vi lese at Spekters holdning i arbeidstidsspørsmål setter hele den norske modellen i fare, og bringer arbeidslivet tilbake til 1890-årene, altså i tiden for fyrstikkarbeiderstreiken. Dette er harde skyts fra fagforeninger som burde kjenne både historien og Spekter bedre.

Legeforeningen har i årets lønnsoppgjør ønsket begrensninger i arbeidsgivers styringsrett når det gjelder å sette opp arbeidstidsplaner. Det har vært ført forhandlinger med arbeidsgiver, og det har vært meklet. Enighet er ikke oppnådd og Legeforeningen bruker et legitimt virkemiddel, streiken, for å sette makt bak sitt krav. Dette er helt i tråd med hvordan systemene skal virke når det er uenighet mellom partene, og som har vært måten vi har gjort det på i 100 år i Norge.

Arbeidsmiljøloven har i dag klare regler for ansvar og medvirkning på arbeidstidsordninger. Stortinget har bestemt at det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at de ansatte får tilstrekkelig vern ved at arbeidstidsordningen er forsvarlig. Kravet om at arbeidsgiver er ansvarlig for et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø», som det står i loven gjelder alltid. Arbeidsgiver kan støtte seg til tillitsvalgte, verneombud, arbeidsmiljøutvalg og Arbeidstilsynet i utforming av planene, men vil alltid ha det endelige ansvaret. Planene må være utformet slik at de er fullt forsvarlige for arbeidstakerne.

For enkelte grupper er det nødvendig å ha andre reguleringer enn arbeidsmiljølovens hovedregler, og slik er det for legene. Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidsgiver kan avtale med en fagforening som har mer enn 10 000 medlemmer at det skal gjelde andre rammer og regler for arbeidstid enn hovedreglene i loven. I mange tiår har det vært avtalt andre rammer for arbeidstid mellom Legeforeningen og arbeidsgiver. Avtalen gir mulighet til å sette opp arbeidstidsordninger opp til 60 timer i uka og 19 timer pr vakt. Forsvarlighetskravet må vurderes i tillegg.

Disse arbeidstidsordningene er altså ikke noe Spekter ensidig har bestemt, dette reguleres i en avtale mellom partene og gir vern til de ansatte på samme måte som arbeidsmiljøloven setter ytre grenser for 54 timer pr uke og 10 timer pr dag for ansatte som er innenfor arbeidsmiljøloven. I tillegg kan enhver lege reservere seg mot å jobbe mer enn 40 timer gjennomsnittlig pr uke, eller 38 timer hvis hun går vakt.

Som en motytelse for å få denne avtalen med Legeforeningen, har Spekter gått med på å gi en rekke fordeler for legene, som andre grupper ikke har. Dette har Legeforeningen stilt krav om, og Spekter har innfridd kravene. Annethvert år kan Legeforeningen streike for å få vilkårene ytterligere forbedret. Det er vanskelig å forstå at Legeforeningen dermed kan si at Spekter ikke vil ha medvirkning. Det er jo nettopp fordi vi anerkjenner

medvirkningsbestemmelsene at vi forhandler om dette annethvert år. Legene har til og med streikerett på bestemmelsene. Eksempler på motytelser i dagens tariffavtale er aksept for at:

* Leger er dagarbeidere med vakttjeneste, og ikke turnusarbeidere, som de fleste andre som jobber pasientnært. Det innebærer blant annet at legene har sin arbeidstid knyttet til dagtid, og at det kun er et mindre antall leger igjen på jobb for å være i beredskap, eller ha vakttjeneste, som det heter i tariffavtalen, etter alminnelig dagtid

* Legene har kun ordinært arbeid fra mandag til fredag, og beredskap (vakttjeneste) lørdag og søndag. De kan ikke tilpliktes annet enn vakttjeneste etter kl. 18/19 eller i helgene.

* Legene har et ekstra tillegg til lønnen sin når de er i beredskap/vakttjeneste. Tillegget er på ca. 50 % av timelønn (i gjennomsnitt for alle leger kr 191,- pr time), og påløper i tidsrommet kl. 17-07, og på lørdager og søndager. Til sammenligning har for eksempel sykepleierne kr 70,- ekstra pr time for å arbeide etter kl. 20, mens de har kr 40 i tillegg pr time på lørdag og søndag.

* Dersom legene må ta en vakt som ikke står i vaktplanen (uforutsett vakt) får de et tillegg på ca. 250 % (ordinær timelønn pluss 150 %).

* Leger i spesialisering skal ha avsatt tid på arbeidsplanen sin til faglig fordypning hver uke

* Overleger har rett til fire måneders utdanningspermisjon med full lønn hvert femte år

* Overleger i tillegg har rett til inntil ti dagers studiepermisjon med full lønn hvert år

Avtalen mellom Spekter og Legeforeningen består dermed av et sett med bestemmelser der både arbeidsgiver og arbeidstaker er gitt fordeler. Nå streiker Legeforeningen for å få snevret inn handlingsrommet for arbeidsgiver, uten at det reflekteres i de fordeler avtalen gir for legene.

Dette er med andre ord en klassisk interessetvist, hvor man er uenige om hva som skal være innholdet i en tariffavtale. Det er ikke særlig uvanlig i norsk arbeidsliv, men det er langt fra den virkeligheten som var i arbeidslivet på 1890-tallet. Norske sykehus har full tariffavtaledekning, er utrustet med tusenvis av tillitsvalgte, hundrevis av verneombud og blir i tillegg ettersett av en rekke offentlige tilsyn flere ganger i året. Mellom 80 og 90 prosent av de sykehusansatte oppgir selv at de trives på jobb. Lenger unna tilstandene fyrstikkarbeiderne streiket mot i 1889 kommer man neppe.