Innlegg i Dagsavisen 8. november 2019 av arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl

Deltas leder Lizzie Ruud Thorkildsen skriver i Dagsavisen 4. november at lav grunnbemanning er årsaken til lovbrudd i helsesektoren. Andre fagforeningsledere har ment at det skyldes dårlig ledelse.

Elefanten i rommet er at arbeidsmiljøloven ikke er tilpasset skift-/turnusarbeid, slik at ledere er helt avhengig av at fagforeninger gir ulike godkjenninger for å lage helt ordinære arbeidsplaner. Dette kan ikke fagforeningene lenger skyve under teppet ved å peke på lederne. Fagforeningene fastsetter i realiteten arbeidsplanene selv gjennom ulike krav som stilles, mens lederne sitter med det strafferettslige ansvaret. Slik kan det ikke fortsette.

Hovedregelen i arbeidslivet er at arbeidsgiver har styringsrett på arbeidstiden, selvsagt etter medvirkningsprosesser med de tillitsvalgte. Arbeidstidsutvalget slo fast at praksisen i helsesektoren med at fagforeningene krever å godkjenne hver arbeidsplan, ikke er i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven, og at en slik praksis har utviklet seg uavhengig av arbeidsmiljølovens system. Utvalgets flertall foreslo derfor en lovendring for å rydde opp i ansvars- og myndighetsforholdene. Spekter støtter dette, og ber om at regjeringen følger Arbeidstidsutvalgets råd om å utvikle egne bestemmelser for skift-/turnusarbeid.

I tillegg til dette må loven tilpasses det arbeidslivet den skal regulere. I dag kan det bli lovbrudd om to ansatte bytter vakter. Det kan også bli lovbrudd når en leder foretar individuelle vurderinger av hvor mye overtid den enkelte arbeidstaker kan jobbe. En helt jevn fordeling av ubekvem arbeidstid ser bra ut når Arbeidstilsynet kommer på tilsyn, men er ikke nødvendigvis bra for den enkelte ansatte. De individuelle vurderingene må derfor tillegges større vekt, slik at arbeidsgiveransvaret overfor den enkelte ansatte kan ivaretas på en enda bedre måte enn i dag, uten at loven brytes.