Spørsmålene i undersøkelsen gikk til både ledere og befolkningen generelt. Ni av ti mener politikerne har hovedansvar for å løse de store samfunnsutfordringene, men tilliten til at de kan klare det er lavere. Mer enn hver tredje innbygger (36%) oppgir at de i liten eller svært liten grad har tillit til at politikerne vil få det til. 

For lederne ligger den gjennomsnittlige andelen på 35 %, men den er høyere hos ledere i private virksomheter. Der er andelen 39 %, mens den ligger på 26 % hos ledere i offentlige virksomheter.  

Samtidig mener nær halvparten av befolkningen at politikerne i liten eller svært liten grad tar tak i de store samfunnsutfordringene på en god måte. 

Reverseringspolitikk kan svekke tilliten 

Anne-Kari Bratten advarer mot ensidig å gi habilitetssaker og pendlerboliger skylden for tillitssvikten. Hun stiller spørsmål ved om også reverseringspolitikk og mangel på pragmatisme er utløsende årsaker. Og hun frykter at den lave tilliten kan få konsekvenser for politikkutformingen fremover. 

– Når tilliten synker blir det vanskeligere for politikerne å kjempe for de omstillingene vi trenger i fremtiden, enten det gjelder omorganiseringen av helsesektoren eller arbeidet for å nå klimamålene. Derfor må våre politiske ledere gjøre det de kan for å gjenopprette den tradisjonelt høye tilliten vi har hatt i Norge, sier Bratten. 

– Norsk politikk har i etterkrigstiden vært preget av pragmatisme og ønske om konsensus. Jo bredere oppslutning om et vedtak, jo mer robust er vedtaket. Av mange grunner kan det se ut som om politikken ikke fungerer slik lenger, fortsetter hun. 

Reformer må ha bred støtte 

Oppløsningen av sammenslåtte fylker og kommuner, og reverseringen av nærpolitireformen, er eksempler på politiske vedtak som kan svekke tilliten, tror Bratten. Disse vedtakene er resultater av at reformene ikke hadde bred politisk støtte i utgangspunktet. 

– Det er mulig det var uklokt av den forrige regjeringen å slå sammen Kristiansand, Søgne og Sogndalen til én storkommune. Men er det forsvarlig nå å bruke 400 millioner kroner på å tvangsoppløse den, spør Bratten. 

Faren med reformer som ikke har bred støtte, er både at fellesskapets midler oppleves feil brukt, og at folk fremmedgjøres overfor de politiske dragkampene. Bratten oppfordrer politikerne til å vise mer kompromissvilje når fremtidige reformer skal gjennomføres. 

– Jeg synes vi skal heie på folkevalgte som søker kompromisser og forlik. Pragmatisme er jo ikke å flykte fra prinsippene sine, men tilpasse dem til det som er faktisk mulig å få til, sier Bratten.