Blant temaene som ble berørt, var privat finansiering av kulturlivet, regjeringens strategi for kultur og reiseliv, kulturpolitikken og grunnlovens $100 og kunstens samfunnsbyggende kraft.

- Vi må kunne glede oss over kunsten, uten at den skal løse all verdens problemer. Næringslivet og kunsten har gjensidig nytte av hverandre. Kunsten trenger pengene og næringslivet trenger å smykke seg med kunsten, sa forretningsmann og kunstsamler Christian Ringnes.

Midler fra privat er avgjørende

Administrerende direktør for Harmonien i Bergen, Bernt Bauge, påpekte at stolthet og engasjement for byen er noe av grunnlaget for hvorfor private givere går inn og gir penger til kulturen i Bergen.

-Før var sponsorpenger glasur på kaken, men nå hadde vi knapt hatt kake å tilby uten private penger, sa Bauge.

Maria Mediaas Jørstad, daglig leder for Talent Norge, fortalte at de har fått kutt i neste års bevilgning over statsbudsjettet fordi de selv har skaffet mer private penger.

-Det er blir et helt feil signal å sende til hele kultursektoren. Noe av grunnen til at vi lykkes er at vi bygger broer mellom ulike aktører. Slik kan aktørene dele ressurser og krefter. Det gir noen nye sammenhenger mellom aktører, som bidrar til å åpne opp institusjonene og dermed et bedre kulturtilbud, sa hun.

Hans Antonsen, som er styreleder i NTO og administrerende direktør for Kilden, understreket at næringslivet er avhengig av kunsten og kulturinstitusjonene.

- Bedriftene hadde ikke fått det til uten oss. Kulturen sørger for takhøyde og toleranse. Det gir rom for kreativitet og stabilitet. Hovedregelen er at norske kunst og kulturinstitusjoner drives godt og effektivt. Men samtidig kan vi finne inspirasjon blant annet i næringslivet for å drive enda bedre, sa Antonsen.

NTO-direktør Morten Gjelten mente det er ikke farlig med private penger inn i kunsten, så lenge institusjonene er sterke.

- Men den forutsetningen må være på plass. Staten må fortsatt sikre alle kulturinstitusjoner som legger forholdene til rette for en åpen og offentlig samtale i tråd med grunnlovens paragraf 100. Dette forventer vi blir klart uttrykt i den kommende kulturmeldingen, sa Gjelten.

Filosof Einar Øverenget snakket om kunst og demokrati.

-Jeg er livredd kunst som har oppgaver, for det er nettopp slik kunst vi opplever i totalitære regimer, som bruker kunsten instrumentelt for å fremme sine verdier og mål, sa Øverenget.

Må skape fortellingen om Norge

Ingrid Røynesdal som er direktør i Oslo-filharmonien påpekte at sammenlignet med blant andre Danmark og Island, har Norge mye å gå på når det gjelder å øke volumet i turistnæringen.

- Det må bli mer fokus på helårlig reiseliv. Dette er noe av forskjellen på naturturisme og kulturturisme. Kultur kan i større grad tiltrekke seg turister hele året. Bruker man Grieg effektivt, som spydspiss i Bergen vil det skape merverdi i Bergen, det samme for Munch i Oslo, sa Røynesdal.

Hun mente det er avgjørende å stå sammen, helst nasjonalt.

-Vi trenger mindre fragmentering og mer samhandling. Det må formuleres et tydelig mål for kulturturismen frem mot 2030. Og vi trenger politisk vilje og politiske ambisjoner og endringer i virkemiddelapparatet, sa Røynesdal.

Riksteatersjef Tom Remlov undret seg på sin side over hvorfor man skal bruke så fryktelig mye tid på å utforske kulturturisme.

- Klart man kan dra til London for å se teater, fordi man kan jo engelsk. Men massene drar jo ikke til Island for å se teater. Det er mye annet vi heller bør konsentrere oss om når det gjelder kulturlivet, sa Remlov.

Tone Hansen, direktør på Hennie Onstad kunstsenter, påpekte at natur- og kulturturisme er gjensidig avhengig av hverandre for å lykkes.

- Hun som drar med seg mannen på tur, legger igjen mye mer penger gjennom også å besøke museer og spise god mat, enn cruiseturisten som iallfall ikke besøker Maemo. Det viktigste vi gjør er å samarbeide og snakke sammen på tvers av feltene. Dette styrker norsk kulturliv og norsk kulturs økonomi. Så må vi heller ikke glemme at turisten altså også kan være norsk, sa Hansen.

Høye krav til kvalitet

Knut Olav Åmås, direktør i Fritt ord, mente den nasjonale kulturpolitikken i Norge er svært ambisiøs målt mot andre land.

- Jeg er mer bekymret for det lokale og det regionale nivå. Der er det veldig ulik vilje til å prioritere kultur. Jo mer som blir desentralisert, desto mer blir kulturen utsatt for politiske vinder, sa Åmås

Kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes, mente det er behov for flere som stiller krav til kunsten og kvaliteten.

- Vi trenger noen som stiller krav til kunsten og kvaliteten til kunsten. Det har vært en interessant utvikling under sittende regjering. Desto mer opplyst næringslivet blir, desto bedre krav kan de stille til kulturen. Kunsten vil tjene på det, sa Moxnes.

Stabsleder hos kringkastingssjefen, Hege Duckert, påpekte at det er et sentralt spørsmål hvordan kulturinstitusjonene skal holde seg relevante i en internasjonal konkurranse med et tilbud som er helt enormt.

- Her ligger den virkelig store utfordringen. De store massene av publikum er helt annerledes i dag enn for noen år siden, og det må kulturinstitusjonene ta innover seg, sa Duckert.