Kunst og kultur i 2038
Hvordan vil Kulturmeldingen påvirke kulturlivet de neste 20 årene? Da er det fire spørsmål, som er viktige for Spekter, og som vi mener kulturmeldingen må adressere.
Under dagens nasjonale innspillsmøte til KUDs arbeid med kulturmeldingen ble aktørene bedt om å se 20 år fram i tid. Innspillene fra de 80 organisasjonene som deltok på møtet sier mye om interessen. Det sier samtidig noe om hvor mange som jobber i en interesseorganisasjon innen denne sektoren.
Spekter mener kulturmeldingen må adressere fire viktige spørsmål:
1. Hvorfor er det fortsatt viktig med kunst og kultur?
Vi tror kunst og kultur vil bli viktigere i årene som kommer, blant annet for å sikre fremtidig demokrati og ytringsmangfold i et samfunn preget av populisme og polarisert debatt. Kunsten er god på nyanser. Sterke institusjoner og en velutviklet infrastruktur med NRK, teatre, opera, orkestre og museer i spissen bør fortsatt være motoren i disse prosessene.
2. Hva er viktige utviklingstrekk i samfunnet?
Kulturmeldingen gjennomgår de viktigste drivkreftene for endringer i samfunnet. Perspektivmeldingen peker på kunstens og kulturens rolle inn i den mer usikre økonomiske framtiden.
For å sikre kunsten og kulturen, er det behov for endringer i lover, som implementering av Arbeidstidsutvalgets forslag for endringer i skift/turnusarbeid i arbeidsmiljøloven. Det trengs også en balansert åndsverklov som tilrettelegger for fremføring og distribusjon.
Vi må analysere utviklingstrekkene i arbeidsmarkedet. Det er nær sammenheng mellom løsninger i tariffavtalene og hvordan sektoren fungerer, hvordan eierskapet til infrastrukturen organiseres, og hvordan arbeidsmarkedet for kunstnere fungerer.
3. Hvilken rolle skal institusjoner, kulturbygg og kulturell infrastruktur spille?
Institusjonene skal sørge for at det kontinuerlig produseres og formidles kunst og kultur av høy kvalitet i alle deler av landet. De høster internasjonal anerkjennelse. Institusjonene er de viktigste arbeidsgiverne for kunstnerne. De driver utstrakt talentsatsing. De bidrar med betydelige ressurser til kompanier, ensembler og enkeltkunstnere og det frivillige, lokale kulturlivet.
Kulturpolitikken har frem til i dag bidratt til at institusjonene har kunnet utvikle seg slik, og vi tror kulturmeldingen må gjennomgå hvordan infrastrukturen skal ivaretas og utvikles videre gjennom forutsigbare tilskuddsordninger. Vi mener det er viktig at kulturmeldingen legger til rette for utvikling av et system som sikrer at infrastrukturen blir utnyttet maksimalt.
4. Hvilke styrings-, finansierings – og oppfølgingsformer og hvilke forvaltningsstruktur skal være rådende for kultursektoren?
Styringssystemet blir utfordret, og er sterkt preget av desentralisering, noe som blir understreket av anbefalingene fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene. Dette berører svært kontroversielle spørsmål, som vi regner med kulturmeldingen rydder opp i. Kulturmeldingen understreker prinsippet om armlengdes avstand mellom kunst og politikk. Dette, sammen med en tydelig nasjonal kulturpolitikk, er en garanti for kunstens uavhengighet.
Se opptakene fra Nasjonalt innspillsmøte om ny kulturmelding her
(Spekters innlegg v/Sverre Høven starter 93:30 i del 2)