Kulturmeldingen: -Tydelige mål for kulturpolitikken
Det er positivt at kulturmeldingen setter tydelige mål for kulturpolitikken og at effekten av Hagen-utvalgets anbefalinger (regionreformen) skal diskuteres med kulturinstitusjonene i regionene, sier direktør Sverre Høven i Spekter som en førstereaksjon på Kulturmeldingen.
Meldingen antyder samtidig at fylkeskommunene vil få et større ansvar. Dette har både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene vært motstandere av, sammen med hele kulturlivet i Norge.
Kulturminister Trine Skei Grande understreket kulturens viktighet for et velfungerende demokrati, for ytringer og for menneskerettighetspolitikken. Statsminister Erna Solberg holdt en kort innledning, noe som viser viktigheten av denne meldingen for regjeringen.
Oppgavefordelingen må bestemmes av hva som er best for kulturen
Regjeringen utsetter beslutningen om hvilke konkrete konsekvenser regionreformen skal få for kulturinstitusjonene. Det legges opp til grundige diskusjoner om forvaltningsnivåer og finansieringsmodeller mellom stat, fylkeskommuner og kommuner med sikte på enighet om en konkret modell i 2021.
Spekter mener at oppgavefordelingen innen kultur mellom staten og de nye fylkeskommunene må bestemmes av hva som er best for kulturen, og ikke av regionenes behov for nye oppgaver.
I ekspertutvalgets innstilling ble det foreslått at alle nasjonale kulturinstitusjoner utenfor Oslo skulle overføres til regionalt forvaltningsnivå. Kulturmeldingen understreker imidlertid betydningen av å fastholde det nasjonale perspektivet.
«Departementet meiner at viktige nasjonale fagmiljø som medverkar til å sikre kulturarv, kvalitet og utvikling i sektoren, som hovudregel bør vere statlege» (s.92). Hvilke kulturvirksomheter som har en slik nasjonal verdi vil staten vurdere skjønnsmessig sammen med fylkeskommuner, kommuner og de aktuelle institusjonene.
Privat samfinansiering må belønnes med skattekutt, ikke bevilgningskutt
Kulturministeren oppfordrer til forsterket oppmerksomhet om nye forretningsmodeller og samarbeid mellom kultur og næringsliv. Meldingen fremhever at gaveforsterkningsordningen har tilført 237,5 millioner til den knappe milliarden kulturlivet selv har skaffet i privat støtte fra 2014 til 2018.
Mens store deler av denne støtten kommer fra stiftelser og fonds, mener mange av aktørene at langt flere bedrifter ville engasjert seg om regjeringen hadde innført skatteinsentiver for giverne, og ikke bare for mottakerne. Virksomhetslederne finner det stadig vanskeligere å få bidrag fra private bedrifter, ifølge en undersøkelse Spekter gjennomførte i 2018.
I meldingen fremheves Talent Norge for sitt bidrag til å hjelpe unge kulturtalenter med støtte både fra private og offentlige kilder. Det sendte imidlertid et uheldig signal da Talent Norge fikk kuttet over to millioner i tilskuddet på neste års statsbudsjett.
Ni mål – og nye meldinger
Blant de ni mål regjeringen setter seg i kulturmeldingen var også tilgang og deltagelse, eierskap til institusjonene, styrking av norsk språk og kulturarvens betydning. Hun viet stor oppmerksomhet til digitaliseringens betydning, og tok til orde for en ny satsing på internasjonalisering av norsk kultur i samarbeid med UD.
Kulturministeren varslet flere nye meldinger innen kulturfeltet: en museumsmelding, en kunstnermelding, en barne- og ungdomskulturmelding og en språkmelding. Spekter er spesielt positiv til at regjeringen vil lage en egen melding om museene, og at den vil følge opp det viktige arbeidet for å styrke kulturturismen i Norge.
Det er 15 år siden siste kulturmelding så dagens lys. På pressekonferansen fremholdt kulturminister Trine Skei Grande utfordringene for demokratiet mange steder i verden og viste til meldingens vektlegging av dannelse og kritisk refleksjon. Uttalelsen om at «kampen mot elitene lett kan bli kampen mot kunnskap» vil nok få anerkjennelse i kulturlivet.
Spekter skal nå gå nøye gjennom kulturmeldingen.