Kompetanse er suksesskriterium
-De store kompetanseutfordringene, er et av vår tids største spørsmål. Den nye normalen vil være at folk kombinerer arbeid med etterutdanning. Partene i arbeidslivet er avgjørende i dette arbeidet, sa kunnskaps og integreringsminister Jan Tore Sanner på Spekter, Delta og Fagforbundets fagskolekonferanse.
Regjeringen har nedsatt kompetanseutvalget for å få mer kunnskap om dagens og framtidens kompetanseutfordringer. Sanner viste til at kompetansenivået i Norge er ganske bra, men at der vi før har hatt et forsprang, kommer andre land nå etter.
- Arbeidslivet endrer seg fordi arbeidsoppgavene endrer seg som følge av ny teknologi. Derfor må vi lære hele livet, sa Sanner.
Han påpekte at mange virksomheter opplever problemer med å få nok kompetanse. Innen helsesektoren er det for eksempel behov for ny kompetanse og en annen kompetanse enn vi har i dag.
- Vi må ha kompetanse til å ta i bruk den nye teknologien. Vi må utvikle modeller som gjør at arbeidstakerne kan fylle på kompetanse gjennom hele arbeidslivet. Det krever mye av både arbeidstaker og arbeidsgiver, sa Sanner.
Bratten: Kampen om arbeidskraften tiltar
- Vi har bruk for all den arbeidskraften vi kan fremskaffe fremover. Kompetanseutvikling, enten det skjer gjennom formell utdanning eller gjennom daglige oppgaveløsning, må skje gjennom hele yrkeslivet, sa Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.
Hun påpekte at det ikke lenger holder å ansette folk med grei grunnutdannelse, og deretter satse på «on the job training».
- Kampen om kompetansen hardner til, og den arbeidsgiveren som driver helkontinuerlig påfyll av utvikling vil vinne. Her kan fagskolene bidra for å sikre relevant og arbeidslivsorientert kompetanse, sa Bratten.
Må ta ansvar for egen kompetanse
Bratten understreket at selv om arbeidsgiverne vektlegger kompetanseutvikling, må hver og én av oss regne med å ta enda større ansvar for at egen kompetanse er relevant og oppdatert - både for å sikre egen inntekt og for å være attraktiv på arbeidsmarkedet.
- Arbeidslivet vil i større grad dreies fra «stillingstrygghet» til «kompetansetrygghet». Fagbevegelsen og de ansatte kan likevel ikke kan satse på stadig sterkere krav om at arbeidsgiver skal legge til rette for dette.
- Er virksomheten tre dager unna skifteretten fordi markedet er forsvunnet eller bransjen forvitret som følge av nye digitale løsninger, er det viktigere å ha relevant kompetanse, enn rettigheter til en stilling som er i ferd med å smuldre bort, sa Bratten.
Fagskolene bør rendyrke sin egenart
-Korte yrkesrettede kurs, der man er kjapt ut og kjapt inn igjen i arbeid, er relevant for mange. Her har fagskolene et fortrinn, og kan slik sett bidra til læring gjennom hele livet, og til at den enkelt ansatte utvikler en kompetanse som gjør at de vil være attraktive i et arbeidsmarked i endring, sa Bratten.
Det er derfor avgjørende at virksomhetenes behov for kompetanse er utgangspunktet når det skal utvikles nye fagskoletilbud.
-Samtidig vil det fremstå mer attraktivt å ta en fag- eller yrkesopplæring når man vet at man kan bygge på, spesialisere seg eller få mer dybdekompetanse senere i livet, sa Bratten.
Bidrar med læreplasser
- Sykehuset i Stavanger skal være en strategisk utdanningsvirksomhet for helsepersonell. Vi har til enhver tid mange av våre ansatte i et eller annet utdanningsløp, og vi tar på alvor det ansvar vi har for å legge til rette for læreplasser til framtidens arbeidstakere. Gjennom samarbeid med NAV og fylkeskommunen gir vi hvert år mange som står utenfor arbeidslivet praksisplasser på sykehuset. Slik utdanner og utvikler vi nødvendig kompetanse. Ikke bare for sykehuset i Stavanger, men også for hele regionen som helhet, sa Inger Cathrine Bryne, administrerende direktør i Helse Stavanger HF.