Jernbanen må hjelpes gjennom en kritisk fase før vi når den nye «normalen»
Før vi kan snakke om den nye normalen for kollektivtrafikken, må vi sikre oss at blant annet togselskapene overlever pandemien. I tillegg må vi øke kollektivtrafikkens fortrinn på bekostning av privatbilismen i storbyområdene. Dette var de to hovedbudskapene Spekter brakte med seg til et møte i Samferdselsdepartementet i går.
Spekter ved spesialrådgiver Mekonnen Germiso deltok 28. februar i et møte i Samferdselsdepartementet for å gi Spekters innspill om hva som bør være den nye normalen for kollektivtrafikken etter pandemien.
– Aller først vil jeg understreke at den nye normalen ikke er her ennå. Vi er fortsatt i en overgangsfase der særlig jernbanen fortsatt sliter med store utfordringer. Det finnes per i dag ingen vedtak om kompensasjon eller avgiftskutt for jernbanen etter mars måned. Dette skaper en voldsom usikkerhet og bekymring blant togselskapene. De vet ikke om de skal forberede permitteringsvarsel til de ansatte, om de må forberede full avvikling av driften, eller om det kommer bevilgninger som gjør at de kan jobbe fullt videre med å få folk tilbake på togene. Jernbanen trenger økonomi til å drifte selskapene ut av pandemien, slik at de faktisk kan være med inn i den nye normalen. Derfor må det komme et håndfast økonomisk løft fra april og fremover, og bekjennelsen av dette må komme raskt nå, understreket Germiso.
Privatbilisme må bli mindre attraktivt – også for elbiler
Det andre punktet Spekter la vekt på var at konkurranseforholdet mellom privatbilen og kollektivtrafikken i storbyområdene må skjerpes til fordel for kollektivtrafikken. Dette er blant annet avgjørende for at Norge skal nå sine internasjonale klimaforpliktelser.
– Under pandemien har det vært veldig tomt på buss og tog, men overaskende fullt på veiene. Hvis folk i den nye normalen fortsetter å sitte merkbart mer på hjemmekontor, så vil trafikken tilpasse seg dette. Under pandemien ble de ledige plassene på veien fylt av tidligere kollektivpassasjerer som i stedet valgte bilen. Dette vil fortsette om det ikke gjøres tiltak, advarte Germiso.
Spekter fremmet derfor følgende råd for å styrke kollektivtrafikken og nå nullvekstmålet for privatbiltrafikk i storbyområdene:
- Staten bør investere mindre i økt veikapasitet i og rundt de store byene. Pengene bør omdisponeres til økt vedlikehold både av vei og bane. Det trengs sårt.
- Staten bør benytte anledningen til å omdisponere mer veiareal til kollektivfelt – slik at bussene kommer raskere fram.
- Partene som forhandler byvekstavtaler, bør sette opp prisen for elbiler i bomringene. Handlingsrommet i Stortingets 50 %-vedtak utnyttes ikke. Den elbilbaserte inntektssvikten i bomringene truer kollektivtiltakene som bomringene skal finansiere.
- I tillegg må det være en tydelig tidsdifferensiering i bomringene i storbyområdene.
– Vi har fått tydelige signaler fra faglig hold om at fortsatt kraftig stimulering av flere elbiler truer kollektivtrafikken. Staten bør derfor stramme til på bilavgiftene, mest for fossilbiler, men også for elbiler. Den tidligere varslede merverdiavgiften på elbiler må komme i 2023, og avgiftsendringene må varsles allerede nå, slik at ingen bilkjøpere kan si at de føler seg lurt, sa Germiso.
– Hvis vi ikke handler nå og lar inntektsgrunnlaget for kollektivtrafikken svekkes ytterligere er det overhengende fare for et svekket tjenestetilbud og dermed svekket konkurransekraft i kollektivtrafikken. Da øker bilismen ytterligere og vi havner raskt i en ond spiral det blir vanskelig å komme ut av, advarte han.