Innspillsmøte om den nye stimuleringsordningen for kultursektoren
- Kulturlivet må fremover ha forutsigbarhet. De aller fleste kulturaktører opererer med lang planleggingshorisont, det er derfor viktig at vi tenker langsiktig om den nye ordningen. Man bør kunne gjøre regning med den nye ordningen også i 2021 om smittesituasjonen skulle vedvare, sa Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk på dagens møte med politisk ledelse i Kulturdepartementet.
Mandag 24. august var Spekter sammen med andre organisasjoner som representerer kultursektoren invitert til et møte med politisk ledelse og embetsverk i Kulturdepartementet for å gi innspill til hvordan den nye stimuleringsordningen kan treffe sektoren best mulig.
På mange måter går samfunnet nå fra en første unntakstilstand til en ny normal, der smittefare vil måtte håndteres i lang tid fremover. Derfor er Spekter positive til at kulturministeren vil innføre en ordning som har til hensikt å stimulere til videre aktivitet. I møtet fremhevet Larsen noen momenter som er viktige å hensynta for Spekters medlemmer ved utformingen av ordningen.
Forutsigbarhet er avgjørende for kultursektoren
- Kulturlivet må fremover ha forutsigbarhet. De aller fleste kulturaktører opererer med lang planleggingshorisont, og mange av høstens forestillinger er allerede avlyst. Derfor er det viktig å både kompensere for disse allerede avlyste arrangementene, samtidig som man tenker langsiktig om den nye ordningen. Man bør kunne gjøre regning med den nye ordningen også i 2021 om smittesituasjonen skulle vedvare, sa Larsen.
Gyldighetsområde – virksomheter med jevn drift må også omfattes av ordningen
- Selv om begrepet arrangement og arrangør synes å være nøkkelord både i den nåværende og i den nye ordningen, er det viktig for oss at den nye stimuleringsordningen også omfatter aktører med en jevn drift, slik som f.eks. museene, sa Larsen.
Han viste til at enkelte museer har vært særlig hardt rammet av nedgangen i utenlandske turister i sommer, blant annet Spekters medlemmer, Norsk Folkemuseum og Nobels Fredssenter. Norsk Folkemuseum hadde i juni og juli hhv. 10 % og 35 % av normale billettinntekter, mens Nobels Fredssenter forventer en svikt på 18 av 25 budsjetterte millioner kroner i egeninntekter for 2020.
- Nedgangen i utenlandske besøkende dette året rammer mange av museene svært hardt, og dette må tas på alvor, understreket Larsen.
Han pekte videre på at dersom den nye ordningen skal gjelde for de samme som omfattes av dagens kompensasjonsordning, vil det være veldig mange kulturinstitusjoner som opplever betydelige inntektstap som ikke innlemmes. De ekstraordinære tilskuddene for institusjoner med over 60 % offentlig finansiering var kjærkomne, og disse også vil trenge oppmerksomhet fra myndighetene i tiden fremover for å unngå de mest prekære langtidskonsekvensene.
Spekter er ellers tilfreds med at kulturlivets underleverandører skal tas med i den nye ordningen, slik at flere kriserammede ledd i næringskjeden kan tilgodeses, og vektla at vi ser frem til å bidra med innspill til et mer konkret utkast til ordning.
Tilpasning av smitteverntiltakene vil bidra til økt inntjening og aktivitet
Spekter benyttet også anledningen til å løfte problematikken rundt smittevernssituasjonen. Spekter understreket at kulturlivet tar smittevernet på høyeste alvor, men at vi ser frustrasjonen øke da de økonomiske konsekvensene er så store, og man frykter at antallsrestriksjonen vil være de samme i lang tid fremover.
- Vi mener fremdeles at en tilpasning av smitteverntiltakene ved å måle meteren fra midten av setet, og å gjøre konkrete antallsvurderinger ut fra størrelse på sal og publikumsarealer vil være viktig for å opprettholde legitimiteten til tiltakene i tillegg til å bidra til økte inntekter og aktivitet i kultursektoren. Vi imøteser videre dialog med departementet også om dette, avsluttet Larsen