IA-avtalen: - Vi har en formidabel jobb foran oss
- Selv om vi har fått en ny IA-avtale på plass, må vi vokte oss for å bli «Tankesmien Konsensus» når vi videre skal diskutere tiltak for å redusere sykefraværet og mobilisere arbeidskraft. Vi må ha en fordomsfri, åpen og kunnskapsbasert debatt – også om sykelønnsordningen. Det sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter.
Partene i arbeidslivet og regjeringen underskrev tirsdag en ny IA-avtale for fire nye år. Hovedmålet med avtalen er å legge til rette for at så mange som mulig kan jobbe mest mulig, så lenge som mulig. Ambisjonen i den nye IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 10 prosent innen fire år.
- Regjeringen la ikke opp til å diskutere sykelønnsendringer i disse IA-forhandlingene. Inntektssikring under sykdom er typisk norsk. Det finnes ikke grunnlag for å slå fast at svekket sykelønn automatisk gir lavere fravær, sier Bratten.
Hun peker på at samtidig er det særnorske høye sykefraværet en betydelig utfordring både for bedriftene, og for Folketrygdens budsjetter.
- Vi har en formidabel jobb foran oss dersom vi skal klare å redusere sykefraværet med 10 prosent på fire år. Spekter ser frem til at sykelønnsspørsmålet skal utredes nærmere allerede i 2019, når Spekter og de andre partene tiltrer det regjeringsoppnevnte sysselsettingsutvalget, sier Bratten.
Må ikke stirre oss blinde på sykefravær
Bratten trekker frem at den nye IA-avtalen i større grad enn tidligere fokuserer på å mobilisere arbeidskraft og øke sysselsettingen.
- Dette er et viktig gjennomslag for Spekter som har vært opptatt av mobilisering. Vi må nemlig ikke stirre oss blinde på sykefraværet, slik at vi mister andre tiltak av syne som vil ha den samme samfunnsøkonomiske effekten. Et tiltak som har samme effekt som 10 prosent reduksjon i sykefraværet, er en økning av gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid med et kvarter fra dagens 34,1 timer, sier Bratten.
Andre eksempler er å øke den reelle pensjoneringsalderen med tre måneder, eller å øke sysselsettingsandelen fra 73 til 73,5 prosent. Hver for seg bidrar disse tiltakene like mye som å redusere sykefraværet med 10 prosent.
Sykelønnsendringer må utredes
Bratten advarer mot quick fix løsninger som å kutte i sykelønnen eller å pålegge arbeidsgiver økte sykelønnskostnader.
- Mitt håp for 2019 er at vi får en åpen, konstruktiv og realitetsorientert diskusjon om sykelønn når partene tiltrer Sysselsettingsutvalget på nyåret. Det jeg har sett av forslag så langt, bærer dessverre preg av enten lettvinte «skudd-fra-hofta-forslag», eller mer skrivebordteoretiske modeller fjernt fra virkeligheten. Det er vanskelig å se hvordan disse forslagene faktisk vil slå ut i det virkelige arbeidslivet, sier Bratten.
Hun understreker at sykelønnsendringer må utredes skikkelig, slik at det ikke gir utilsiktede konsekvenser.
- Grunntanken har vært at en god sykelønnsordning bidrar til å redusere sosiale forskjeller i samfunnet. Min erfaring er at det i mange virksomheter jobbes veldig målrettet med å redusere sykefraværet og mange har redusert sykefraværet med langt mer enn målsettingen i IA-avtalen. Dette bør være til inspirasjon og læring for andre, sier Bratten.