Av Stein Gjerding, sjeføkonom i Spekter

Spekter har lenge vært pådriver for å endre dagens offentlige pensjonsordning. Den stimulerer ikke til arbeid, er økonomisk uforutsigbar for arbeidsgiverne, kan gjøre det ulønnsomt å bytte jobb mellom privat og offentlig sektor og gir mange ansatte langt dårligere pensjon enn de forventer. Mens mange offentlig ansatte er forledet til å tro at de får 66 prosent av lønnen i pensjon, er realitetene noe annet. For eksempel vil en nyutdannet sykepleier få bare 47 prosent av lønnen i pensjon når han går av ved fylte 65 år. 

Spekter er derfor fornøyd med at arbeidet med å endre den offentlige tjenestepensjonen nå kommer i gang igjen. Allerede i 2009 var planen å få på plass en ny tjenestepensjon for offentlig sektor i tariffoppgjøret, men partene lyktes ikke å bli enige om mye annet enn å levealdersjustere pensjonene for de som er født etter 1958, og at pensjonene skulle ha samme regulering som i Folketrygden (lønnsvekst minus 0,75 %).  

Todelt prosess

Mandatet for prosessen er å komme fram til enighet om ny alderspensjon, ny AFP ordning for offentlig sektor og overgangsordninger fra gammel til ny ordning. Spekters medlemsvirksomheter som har offentlig tjenestepensjon vil derfor bli berørt av denne prosessen.

Det legges opp til en todelt prosess. Første fase gjennomføres av en arbeidsgruppe som skal gi en felles beskrivelse av hovedelementene i en fremtidig pensjons­løsning. Arbeidsgruppen ledes av statssekretær i arbeidsdepartementet Christl Kvam. De fire hoved­organisasjonene på arbeids­takersiden og KS, Spekter og Oslo kommune deltar i arbeidet. Arbeidet skal være sluttført innen 1. februar 2018.

Andre fase skal ha som mål å sluttføre en avtale om pensjon senest 1. mars 2018. Arbeidet skal ledes av arbeids- og sosialministeren. De fire hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden, og KS og Spekter deltar i arbeidet. Oslo kommune inviteres til å delta som observatør i denne fasen.

Endringsprosess uavhengig av hovedoppgjøret?

Det er enighet om at organisasjonene skal kunne forankre den enigheten som oppnås om pensjon blant organisasjonens medlemmer. Frist for tilbakemelding er 1. juli 2018. Dette innebærer at denne pensjonsprosessen er fristilt fra hovedoppgjøret i offentlig sektor i 2018.

Blir det gitt positive tilbakemeldinger 1. juli, vil staten iverksette det nødvendige lovarbeidet. Ny pensjonsordning vil trolig kunne gjelde fra 1. januar 2020.

Hva blir løsningen?

Arbeids- og sosialdepartementet la 17. desember 2015 fram rapporten «Nye pensjonsordninger i offentlig sektor». En ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor skal bygge på denne rapporten. Det tas utgangs­punkt i at:

  • Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening.
  • Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.
  • Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Rapporten fra 2015 bygger på en såkalt påslagsmodell. Det vil si en modell hvor en pensjonsytelse legges oppå folketrygdens pensjonsytelse, som en tilleggspensjon. Hvert enkelt år tjenes det opp en garantert ytelse som man får utbetalt livsvarig etter at man har gått av med pensjon. Jo senere ytelsen tas ut, jo større ytelse.

Hva med de lovbestemte pensjonsordningene?

Det er foreløpig ikke avklart hva prosessen betyr for sykepleierpensjonsloven, apotekpensjonsloven og operapensjonsloven. Imidlertid vil en endring av den generelle offentlige tjenestepensjonen skape et rom for at det også blir bevegelse i disse lovbestemte pensjonsordningene.

Etter Spekters oppfatning bør alle disse tre lovene nå avvikles og erstattes av den generelle pensjonslovgivningen. Ballettdansere i Operaen som får full offentlig pensjon fra fylte 41 år må i stedet gis økonomisk støtte til omstilling til annet arbeid.

Hvorfor skal arbeidslivet ha flere pensjonssystemer?

Spekter mener det eneste riktige vil være å få etablert et felles pensjonssystem for offentlig og privat sektor, og at dette bør bygge på innskuddspensjonsordninger som er forutsigbare for både arbeidstakerne og arbeidsgiverne. På kort sikt kan det være vanskelig å få gjennomslag for dette i offentlig sektor, men det er viktig at alle endringer beveger seg i retning av en størst mulig likhet på tvers av sektorene

Dette er den utviklingstrenden man nå ser i de fleste andre OECD land, hvor man går vekk fra særordninger for offentlig sektor. Det vil være et stort paradoks dersom man etablerer pensjonsordninger i offentlig sektor som bedriftene i privat sektor ikke kan ta seg råd til, samtidig som de forventes å finansiere offentlig sektor gjennom sin verdiskapning.

Vi må heller ikke miste målene i pensjonsreformen av syne. Alle endringer må stimulere til arbeid fremfor passivitet og pensjonsordningene må være forutsigbare og økonomisk bærekraftige.

Det er heller ingen gode argumenter for at offentlig sektor skal ha en annen og bedre AFP ordning enn privat sektor. AFP-ordningen har mange positive sider, men fører til at flere virksomheter vegrer seg for å ta del i det organiserte arbeidslivet siden de får en tilleggskostnad uorganiserte ikke har, noe som er en konkurranseulempe. Spekter mener at AFP-ordningene aller helst burde ha vært avviklet og midlene brukt til å styrke folketrygden og/eller tjenestepensjonsordningene.

Videre er det viktig å få avviklet alle særaldersgrenser som ikke kan begrunnes i dagens arbeidsliv. Regjeringen legger trolig opp til at dette spørsmålet blir utsatt til etter at prinsippene for den nye tjenestepensjonsordningen er på plass.