Innledningsvis hadde Spekter invitert filosof Einar Øverenget til å gi et overordnet og filosofisk blikk på en del etiske spørsmål rundt menneskets bruk av maskiner generelt og kunstig intelligens spesielt.

Øverenget pekte på etiske og praktiske utfordringer knyttet til både tillit, ansvar og rettferdighet ved at tradisjonelt menneskelig aktivitet overlates til maskiner. Torgeir Waterhouse, som er en anerkjent ekspert på IKT og digitale medier, fulgte opp med mer praktiske råd om hvordan virksomheter kan overføre en del arbeidsoppgaver som i dag utføres av mennesker til maskiner. Han pekte samtidig på både etiske og praktiske dilemmaer knyttet til slike omstillinger, gjennom en samtale med møteleder Paul Chaffey.

Bruker allerede KI aktivt i sitt daglige virke

Blant Spekters medlemsvirksomheter er det mange som over tid har brukt ulike varianter av KI, mens noen fortsatt er i startgropen. Blant de mest erfarne KI-brukerne var både NRK, Oslo Universitetssykehus og Ruter invitert til å dele erfaringer om hvordan de bruker KI i sitt praktiske arbeid, og hvordan de ser både muligheter og utfordringer med å benytte kunstig intelligens.

Først ut var teknologidirektør Pål Nedregotten i NRK. Han kunne fortelle hvordan NRK bruker KI både til å forbedre journalistikken, til å automatisere enkelte oppgaver, og som verktøy for å klassifisere og personalisere innhold.

Ole Jacob Elle, som er seksjonsleder ved Intervensjonssenteret ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og samtidig professor ved Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo, fortalte om hvordan Rikshospitalet benytter KI både i diagnostikk, behandling og for å forske frem ny og bedre pasientbehandling. Han pekte imidlertid på at både lovverk og underdimensjonerte IKT-systemer setter begrensninger på utvikling og bruk av kunstig intelligens i helsetjenesten.

Til slutt i denne erfaringsutvekslingen fortalte Umair Mehmood Imam, som leder utviklingsavdelingen for data og KI i Ruter, og samtidig også er forsker ved Oslo Met, om hvordan Ruter bruker KI og kundedata bl.a. til å kunne forutsi passasjerkapasitet, til å planlegge ruter, i forbindelse med billettsalg- og kontroll, samt for å utvikle tjenestetilbudet videre. 

Store muligheter for effektivisering i arbeidslivet

Menon ga nylig ut en rapport hvor de har beregnet effektiviseringspotensialet i norsk arbeidsliv ved å ta i bruk KI. De har bl.a. beregnet at:

  • Ca. 70 prosent av arbeidsstyrken kan redusere arbeidstiden med minst 10 prosent ved bruk av dagens KI-verktøy.
  • Den gjennomsnittlige norske arbeidstakeren vil bruke omkring 17 prosent kortere tid på å fullføre sine arbeidsoppgaver.
  • I offentlig sektor finner de at KI-verktøy teoretisk sett har potensial til å kunne frigjøre ressurser som tilsvarer 155.000 årsverk.

Spekters direktør for samfunnspolitikk, Odd Erik Stende, viste til Menon-undersøkelsen i sin innledning, og pekte på at full utnyttelse av KI kan bidra til en verdiskaping på 577 milliarder kroner årlig, noe som tilsvarer omtrent 17 prosent av Fastlands-Norges BNP for 2022.

Du kan se opptak fra hele møtet her (NB: Forbeholdt medlemmer – krever innlogging).