Av sjeføkonom Stein Gjerding, Arbeidsgiverforeningen Spekter

Årets oppgjør ble ført med et alvorlig bakteppe. Russlands invasjon i Ukraina har bl.a. medført betydelig prisvekst i alle land, også Norge. Likevel har normen fra frontfaget blitt respektert i nesten alle oppgjørene.

I Spekter har det vært gjennomført flere ti-talls sentrale forhandlinger og over 550 lokale B-dels forhandlinger. I nesten alle forhandlingene fant partene gode forhandlingsløsninger og bare i et fåtall av forhandlingene ble det nødvendig med mekling. Ingen av oppgjørene i Spekterområdet i 2022 medførte streik. Noen ganger vil en konflikt ikke være mulig å unngå, fordi kostnaden og konsekvensen av å innfri de krav som reises blir for høy. Likevel er det grunn til å berømme både Spekters medlemsvirksomheter og tillitsvalgte både lokalt og sentralt for å ha utvist sterk lojalitet til frontfagsnormen, og for å ha funnet fram til forhandlingsløsninger i enighet.

Krevende mellomoppgjør i 2023?

I 2023 skal det gjennomføres et rent mellomoppgjør, det vil si at det kun skal forhandles om eventuelle nye økonomiske tillegg. Det er ingen prinsipielle uløste spørsmål fra hovedoppgjørene som er utsatt til neste års oppgjør i Spekterområdet.

Mellomoppgjøret kan likevel bli krevende, med høy inflasjon og en reallønnsnedgang i 2022 for de fleste. Det er også stor usikkerhet om lønnsveksten i privat sektor vil ende innenfor den rammen som frontfagspartene anslo, da presset i arbeidsmarkedet for tiden er betydelig. Det er ikke tvil om at flere vil ta til orde for nok en diskusjon om frontfagets legitimitet dersom privat sektor for tredje året på rad havner på en høyere ramme en hva frontfagspartene anslo, mens offentlig sektor og virksomheter som driver i den offentlige pengestrømmen, forholder seg til normen.

Alle anslag knyttet til pris- og lønnsveksten neste år er svært usikre, blant annet som følge av stor usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen fremover. Mens SSB nå anslår en lønnsvekst neste år på 4,4 prosent, anslår Norges Bank lønnsveksten til 4,6 prosent. Prisveksten neste år anslås av SSB til 3,5 prosent, mens den av Norges Bank anslås til 4,5 prosent.

Det som er sikkert er at vi nå står i en situasjon med økende rente, høye strømpriser og internasjonal uro, som også vil måtte prege neste års lønnsoppgjør. Det er ifølge NAV sannsynlig at arbeidsledigheten vil øke. Samtidig vil omstillingsbehovet i nærings- og arbeidslivet bli omfattende fremover.

Partene må ta ansvar i lønnsoppgjørene

I Norge har partene i arbeidslivet ansvar for inntektspolitikken – altså for lønnsfastsettelsen. Regjeringen har ansvar for finanspolitikken og Norges Bank for pengepolitikken. I den krevende situasjonen Norge står overfor, blir det avgjørende at alle tar dette ansvaret på alvor, slik at den samlede økonomiske politikken kan bidra til at vi kommer gjennom en tid som vil bli mer krevende for mange – både virksomheter og enkeltpersoner. For Spekters del betyr det at vi har et særlig ansvar for at lønnsoppgjøret neste år blir tilpasset den krevende økonomiske situasjonen som vi nå har.

Historien har vist at partene tidligere har tatt ansvar. Solidaritetsalternativet tidlig på 1990-tallet og revitaliseringen av frontfaget etter oljeprisfallet i 2014 er eksempler på dette. Tiden kan nå være moden for at partene på ny setter seg ned og avklarer hovedlinjene i inntektspolitikken de nærmeste årene i lys av nye økonomiske tider.