– Norge er inne i en krevende tid, og det er viktigere enn på lenge at resten av arbeidslivet, både offentlig sektor, bevilgningsfinansierte virksomheter og resten av privat sektor følger opp normen fra frontfaget. Derfor er det gledelig at partene lokalt i så mange av Spekters medlemsvirksomheter har vært seg sitt ansvar bevisst, og blitt enige om et lønnsoppgjør i tråd med frontfaget, understreker Bratten.

Bakteppet for årets lønnsoppgjør er den økonomiske krisen og den arbeidslivskrisen Norge står oppe i, med mange nedstengte virksomheter og en rekordhøy arbeidsledighet.

– I denne situasjonen er det viktigere enn noen gang at partene i arbeidslivet tar det ansvaret vi har forpliktet oss til med å levere en lønnsvekst som ikke svekker vår internasjonale konkurranseevne og som bidrar til at vi får vi flest mulig av de ledige og permitterte raskest mulig tilbake i jobb. Dette er arbeidslivets viktigste jobb nå. Dessuten har regjeringen og Stortinget gjennom hele krisen bidratt med kompensasjons- og krisepakker for å avhjelpe både bedriftene, offentlig sektor og de permitterte/ledige. Da er det opplagt at partene må følge opp med ansvarlige lønnsoppgjør, slår Bratten fast. 

Norge er tjent med den sentraliserte og koordinerte lønnsdannelsen

Den norske modellen for lønnsdannelse innebærer at konkurranseutsatt sektor, frontfaget, forhandler først. I år ble frontfaget forhandlet på hovedorganisasjonsnivå av NHO og LO, som i etterkant kommuniserte en ramme i 2021 på 2,7 prosent.

– Dette er etter Spekters syn en realistisk og troverdig ramme. Historien har vist at frontfagsmodellen har bidratt til både produktivitetsutvikling, høy sysselsetting, velferd og ikke minst en god reallønnsvekst over tid for arbeidstakerne i Norge, i så vel privat som offentlig sektor, sier Bratten.

– Ved at partene i arbeidslivet tar ansvar for inntektspolitikken har vi dessuten fått adgang til å påvirke rammebetingelsene for virksomhetene og utviklingen av samfunnet gjennom et nært samarbeid med regjeringen. Dette trepartssamarbeidet har sikret norsk arbeidsliv høy stabilitet og en fornuftig fordeling av verdiskapingen mellom bedriftseiere og arbeidstakere i over 50 år.

– I den krevende tiden vi nå er inne i er det derfor helt avgjørende at partene i arbeidslivet slår ring om frontfagsmodellen og ikke bidrar til å undergrave dens legitimitet. De som måtte mene at denne modellen ikke er riktig for årene fremover, har fremdeles ikke presentert et alternativt forslag til hvordan vi kan gjennomføre lønnsoppgjør på en bedre måte, og samtidig sikre at resultatet blir en sentralisert og koordinert lønnsdannelse som bidrar til små forskjeller mellom folk når det gjelder inntekt, sier Bratten.

– Lønnsforhandlingsmodellen i Norge har med jevne mellomrom vært evaluert i trepartssamarbeidet, og Spekter er selvsagt åpen for en ny evaluering. Ingen kan imidlertid regne med å få gjennomslag for å endre måten lønnsdannelsen skjer på, uten forutgående prosesser og enighet.  

Videre forhandlingsløp i Spekter

Det pågår fortsatt lokale forhandlinger i en del av Spekters medlemsvirksomheter, og det skal gjennomføres avsluttende sentrale forhandlinger for to overenskomstområder i løpet av mai for noen virksomheter der det ikke er oppnådd lokal enighet. De sentrale og lokale forhandlingene for helseforetak og andre sykehus gjenstår også. I områdene som omfatter helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtaler, er det brudd i forhandlingene med Unio. Her er det fastsatt mekling 2. og 3. juni. Sentrale forhandlinger med de øvrige forbundene/hovedorganisasjonene innenfor disse forhandlingsområdene er foreløpig fastsatt til perioden frem til medio juni.