Av Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter 

Som Spekter har påpekt tidligere, er det viktigste i norsk økonomi nå, å få kontroll over prisveksten. Høy prisvekst spiser opp arbeidstakernes lønninger og bedriftenes fortjenester og innskrenker handlingsrommet for bevilgningsfinansierte virksomheter. Partenes bidrag i årets forhandlinger blir å sikre et forsvarlig lønnsoppgjør tilpasset den økonomiske situasjonen, og så langt har altså Spekters medlemsvirksomheter levert på oppdraget.  

Arbeidsgivere og tillitsvalgte i Spektervirksomhetene tar ansvar

For årets oppgjør kommuniserte LO og NHO en historisk høy ramme for lønnsforhandlingene på 5,2 prosent. Normen fra frontfaget er ingen fasit, men nettopp en norm, som innebærer at det er mulig å gå både over og under. Det er partene i det enkelte oppgjør som må ta stilling til hva det økonomiske resultatet skal bli i sine egne forhandlinger, og hvilken innretning/profil oppgjøret skal ha. Dette ansvaret har Spekters medlemsvirksomheter tatt på alvor, og forhandlingene som er gjennomført er i tråd med frontfagsnormen. Det er grunn til å berømme både arbeidsgivere og tillitsvalgte i Spektervirksomhetene for å ha blitt enige om forsvarlige lønnstillegg.  

Det hviler nå også et stort ansvar på andre forhandlingsområder og bedrifter i Norge i årets forhandlinger. Blant annet er næringslivet gitt et betydelig ansvar for ikke å avtale høyere lokale tillegg enn det de sentrale parter har forutsatt innenfor rammen på 5,2 prosent. Det vil være svært uheldig for frontfagets legitimitet som norm om vi får nok et år der lønnsveksten i frontfaget blir betydelig høyere enn i andre tariffområder.  

Hva når prisvekstanslagene endres?

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslo før årets lønnsoppgjør en prisvekst på 4,9 prosent. Anslagene for prisveksten er betydelig økt etter dette og seneste anslag fra SSB (9. juni) er 5,6 prosent og anslaget i revidert nasjonalbudsjett i mai var 5,4 prosent. Vi registrerer derfor at det i mange av forhandlingene stilles spørsmål ved om prisvekstanslaget fra TBU er for lavt. I tariffoppgjørene i Norge er det ingen tradisjon for å «shoppe» andre prisvekstanslag enn det de sentrale partene selv har blitt enige om – uansett om anslagene går opp eller ned. I Spekterforhandlingene er derfor som vanlig anslaget fra TBU lagt til grunn.  

Lønnsoppgjøret i Spekter nærmer seg avslutning

I Spekters medlemsvirksomheter forhandles det hvert år totalt ca. 775 forskjellige overenskomster. Hittil er det oppnådd enighet hos nesten samtlige Spektermedlemmer innen kultur, samferdsel og virkemiddelapparatet, og i store virksomheter som blant annet Posten, NRK og Avinor. Med unntak av sykehusene, gjenstår det kun å bli enige i noen få virksomheter.  

I sykehusene forhandles oppgjøret sentralt med noen fagforeninger, i en kombinasjon av sentralt og lokalt med andre fagforeninger og med noen forbund forhandles det kun lokalt. Hittil har Spekter ferdigforhandlet lønnsoppgjøret i sykehusene med Norsk Sykepleierforbund og de tre andre Unio-forbundene som har en sentral avtale, samt med forbundene i LO og YS. Lokalt i det enkelte sykehus pågår det nå forhandlinger med forbund i SAN og Akademikerne. Spekter skal møte Den norske legeforening til forhandlinger 13. juni.