Dette er et innlegg av Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten, i Dagens Næringsliv, spalten ledelse 23. januar. (Teksten er også gjengitt under).

Det er SÅ 2019 når ledere i politikk og arbeidsliv bruker en pågående krise som unnskyldning for ikke å ta tak i problemer. Ledelse er nemlig ikke lenger tohendig, som ledelsesforskningen kaller det – altså drift og utvikling, men trehendig. Den nye normalen er fortsatt å ha oppmerksomhet på effektiv drift, fornyelse og innovasjon, men også mer eller mindre kontinuerlig krisehåndtering. Ledelse vil kreve mer utvikling av organisatorisk resiliens, altså evne til å forutse trusler, håndtere det uønskede og tilpasse til nye og endrede forutsetninger.

I politikken kan verken krig, strømkrise eller mangel på arbeidskraft være unnskyldning for ikke å være modig i møtet med en nær fremtid der vi for første gang i historien vil bli flere eldre enn yngre. Kombinert med mindre inntekter og større omstillingsbehov, må våre folkevalgte prioritere hardere, og lede på andre måter.

Mest sannsynlig vil kommentatorer og forskere gi råd om å «gripe sjansen som ligger i en god krise», se på «krisen som alle forandringers mor» eller huske på at «gullet ligger i innovasjonene, bare du leder tillits-, verdi- og relasjonsbasert nok». Som ledelsespraktiker er jeg neimen ikke sikker på hvordan dette skal møtes. Jeg har imidlertid god nytte av følgende selvutviklede triks, inspirert av generell opplæring fra min far, som var offisersutdannet på 1950-tallet.

  1. Hold høyden. Fristes du til å koble av ved å renne ned en bakke, blir det tungt å komme opp igjen på høyden du forlot. I ledelse betyr dette etter min erfaring å ikke ty til hvileskjær. Det er best å holde jevn høyde.
     
  2. Legg inn tid til dekkskift. Skal du være et sted klokken 12, og det tar en time å komme dit - kjør klokken 1030. Da rekker du dekkskift hvis du punkterer. Akkurat som i ledelse: Det skjer alltid noe uforutsett. Det meste tar lenger tid enn du tror. Folk er folk, dataen kan gå ned, prosesser begynner å leve sitt eget liv. Mulig de innleide konsulentene sier milepælsplanen er dønn gjennomtenkt, men min erfaring er at du alltid må være kritisk hvis de er skråsikre på tredje og fjerde desimalnivå.
     
  3. Se ikke rett på en lyskilde i mørket - det tar 30 minutter å gjenvinne nattsynet. Oversatt til hverdagsledelse: Ikke sol deg for mye i glansen hvis det går bra på jobb. Plutselig butter det, og da tar det tid å omstille. Det går an å observere lyset og suksessen litt fra siden. Følelsen er like god, og gangsynet er i intakt.
     
  4. En god soldat hviler når han kan. Vi introverte må trekke oss tilbake for lading av og til, de ekstroverte må hente energi på sitt vis. Det finnes få eksempler på toppledere som kan sove bare fem timer i døgnet i tiår etter tiår. Det er bajaseri å tro man er et forbilde hvis man sender eposter klokken 4 om natten.
     
  5. Hold på hemmeligheter. Offisersutdanningen på 50-tallet var basert på «need to know»-prinsippet, altså ikke involver flere enn høyst nødvendig i viktige spørsmål. Tesen står seg ikke i ledelse i dag. Jo mer folk forstår av sammenhenger, jo bedre blir de. Livet har også lært meg at medarbeiderne trenger å betro seg til meg som leder. Det er ikke alltid meningen jeg skal gjøre noe med det, bare lytte og forstå. Hold på slike hemmeligheter du får, da øker tilliten til deg.
     
  6. Hold orden, men tellekanter ala militæret er sjelden viktig. Norske arbeidstakere presterer best om de får tillit. Arbeidslivet blir mer effektivt, mer innovativt og utvikler mer resiliens om vi har færre detaljerte rapporter å skrive. Mål- og resultatstyring står seg alltid, men troen på sinnrike rapportsystemer, tellekanter og oppbemanning av staber som skal sjekke etterlevelse på absolutt alt, er direkte lammende for trivsel og utvikling.
     
  7. Ta ingenting for gitt. I oppveksten min tok jeg fred og frihet for gitt. Jeg var lei av at foreldrene mine snakket om krigen de hadde opplevd, at det ikke var mat nok og hvor redde de var da far var på Grini. Jeg forstår bedre nå. Det siste året har vi smertelig sett hvor raskt og hvor nær krig og omskiftelige tider kan være. Vær beredt.