Gutter og jenter med forskjellige skoleprestasjoner
- Ulikhetene i skoleprestasjoner vi ser blant dagens skoleungdom er ikke et særnorsk eller et nytt fenomen, men de vil åpenbart være viktige for fremtidens arbeidsmarked, sa Camilla Stoltenberg på Spekterkonferansen.
Stoltenberg har ledet utvalget som nylig la frem utredningen «Nye sjanser – bedre læring».
- Forskjellene vi nå ser begynte å utvikle seg allerede i 1959, og siden har det gått én vei. Men det er først nylig at de har fått oppmerksomhet, og vi har egentlig bare sett begynnelsen. Vår utredning har kartlagt elever som er yngre enn 16 år. Disse barna og ungdommene skal stå i arbeid til 2090, sa Stoltenberg
Flest kvinnelige bachelorstudenter
Stoltenberg fortalte at 64 prosent av de som fullfører bachelorutdanning i Norge i dag er kvinner. Innen visse profesjonsfag er overvekten av kvinner så høy som 70-80 prosent. Det gjelder blant annet medisin, odontologi, jus, veterinærmedisin og psykologi.
Budskapet til utvalgsleder Stoltenberg var at dette gapet vil fortsette å øke.
Jenter gjør det bedre enn gutter i skolen
Utvalget har kartlagt hvor mange grunnskolepoeng gutter og jenter oppnår. Hovedfunnet er at jenter jevnt over hele fordelingen av poengnivåer gjør det bedre enn gutter. I tillegg er de klart i flertall blant elevene som oppnår flest poeng, og klart i undertall blant elevene som oppnår lavest poengsum.
- Er du gutt, er sjansen for at du tilhører gruppen med lavest poengsum to og en halv gang høyere enn om du er jente. Er du jente, er sjansen to og en halv gang høyere for at du tilhører gruppen med høyest sum grunnskolepoeng. Jo, sosioøkonomisk bakgrunn påvirker også muligheten til å gjøre det godt på skolen, men mønsteret er det samme for alle sosioøkonomiske grupper. Hvis du er ei jente med gunstig sosioøkonomisk bakgrunn, er sannsynligheten 160 ganger høyere for at du er i gruppen med flest grunnskolepoeng enn om du er en gutt med bakgrunn i gruppen med lavest sosioøkonomisk status, forklarte Stoltenberg.
Foreslår nye tiltak
Utvalget foreslår tiltak på førskole- og skolenivå, blant annet gratis førskole for alle femåringer og heldagsskole for alle elever på første til fjerde trinn. En del av utvalget anbefaler også fleksibel skolestart.
Om situasjonen ikke møtes med tiltak, er advarselen fra Stoltenberg at kjønnsforskjellene utvalget har beskrevet vil gi seg enda større utslag i årene fremover. Og problemet på ingen måte særnorsk, men Norge er tidlig ute med å kartlegge omfanget og bristen på kunnskap og dokumentasjon.
- Vi må se på dette i et internasjonalt og langsiktig perspektiv. Norge kan gå i bresjen med å utvikle tiltak og drive forskning. Her er det ingen grunn til å sitte og vente på andre land. Vi oppfordrer til å handle nå før det er for sent, sa Camilla Stoltenberg.