Godt grunnlag fra Arbeidstidsutvalget
- Arbeidstidsutvalget dokumenterer og bekrefter Spekters innspill om at dagens arbeidstidsbestemmelser gjør det krevende å drifte samfunnsviktige velferdstjenester. Nå må politikerne følge opp med nødvendige lovendringer, og de kan med fordel gå lenger enn hva utvalget foreslår, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.
Som Spekter påpekte da vi foreslo at regjeringen skulle sette ned et arbeidstidsutvalg, bekrefter utvalget at det i norsk arbeidsliv ikke bare er dagarbeid som er det normale. Hele 1 av 3 arbeidstakere jobber også på kveld og/eller natt, og befolkningen forventer stadig flere velferdstilbud tilgjengelig døgnet rundt.
-Det er derfor helt betimelig at utvalgets flertall foreslår at de helt ordinære arbeidstidsordningene som i dag brukes i virksomheter som er åpne på kveld, natt og i helger normaliseres, også i lovens forstand, sier Bratten.
Spekter har lenge pekt på det paradoksale ved at ledere i norsk arbeidsliv anno 2016 ikke har reell myndighet til å drive virksomheten, men er avhengig av avtaler med fagforeningene for å sette opp helt ordinære arbeidsplaner.
- Lederne som skal sikre forsvarlig drift og har et lovpålagt ansvar for arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet, må ha siste ord i arbeidstidsorganiseringen. Det er et av de viktigste virkemidlene for å kunne ivareta lederansvaret, sikre god ressursstyring og den produktiviteten Norge er avhengig av i årene som kommer, sier Bratten.
Hun ber politikerne nå følge opp og endre bestemmelsene slik at lederne kan sette opp helt ordinære arbeidsplaner innenfor lovens rammer, og selvsagt etter drøftinger og samarbeid som sikrer tillitsvalgte medvirkning, slik lovens intensjon er.
Spekter støtter utvalget i at det ikke er behov for å utvide yttergrensene for arbeidstid i arbeidsmiljøloven.
Utvalget foreslår også å innføre en ny mellomkategori arbeidstidregler for arbeidstakere som har en viss grad av uavhengighet i stilling, men som ikke fullt ut kan unntas fra arbeidstidsreglene. Dagens lov skiller kun mellom to grupper, enten ledende/uavhengig stilling som er helt unntatt fra arbeidstidsreglene, eller ordinære arbeidstakere som omfattes av alle reglene i loven.
-Dagens regler rundt dette oppfattes uklare, og dette forslaget kan bidra til å gjøre det tydeligere for både arbeidsgiver og arbeidstaker hvem som skal omfattes av alle arbeidstidsreglene, og hvem som i noen eller full grad skal unntas, sier Bratten.
Endringer må til
Med dagens bestemmelser, gjelder lovens hovedregler dersom man ikke får til avtaler med fagforeningene. Hovedreglene er tilpasset dagarbeid, og ikke arbeid som varierer over døgnet, uka og året, slik den gjør i virksomheter som driver velferdstjenester innen blant annet helse, omsorg, politi, transport og samferdsel.
Det er i praksis ikke mulig å drive virksomheter med døgnkontinuerlig drift etter hovedreglene i loven dersom man ikke har avtaler om unntak, og det gjør at fagforeningene har vetorett på hvordan arbeidsplanene utformes. Det har ført til at enkelte fagforeninger misbruker denne situasjonen til å stille krav om for eksempel omfanget av helgearbeid, bemanningsnormer og antall senger på en sykehusavdeling for å inngå helt ordinære avtaler.
Arbeidstidsutvalgets flertall har foreslått at dersom det ikke oppnås enighet med fagforeningene, skal man nå kunne falle tilbake på et nytt sett arbeidstidsregler som er bedre enn dagens for virksomheter som driver døgnet rundt og har ansatte i skift/turnusarbeid.