Hun understreket at behovet for gode utredninger bare vil øke, og at instruksen vil bidra til å prioritere mellom mål og tiltak.

Mål og mening

Kjernen i utredningsinstruksen er et sett av prinsipielle spørsmål som utredninger må besvare. «Hva er problemet, og hva vil vi oppnå». Slik lyder det første spørsmålet. Det kan lyde selvfølgelig, men er det ikke. Da DFØ kartla 140 offentlige beslutningsprosesser før den nye instruksen kom, fant det at problembeskrivelser og målformuleringer manglet i rundt halvparten av prosessene.

- Da hjelper det ikke mye at prosessen og gjennomføringen kan sies å være kostnadseffektiv. For å ta et eksempel. Det hjelper ikke at vi bygger en bro på en effektiv måte, hvis broen ikke skulle vært bygget, sa Singsaas.

Fag og politikk

Utredningsinstruksen legger også opp til at man i gode beslutningsprosesser gjør en vurdering av alternative tiltak.  Den beskriver også hva forutsetningene er for vellykket gjennomføring. DFØs kartlegging viste at dette bare gjøres delvis, og det kan finnes ulike årsaker til det. Mangel på kompetanse og kapasitet er en, men årsaken kan også finnes i spenningsfeltet mellom fag og politikk. Politikere går til valg med overordnede mål, men også med konkrete tiltak.

Festbrems

- Partiene vil innfri hva de har lovet velgerne. Grundigheten utredningsinstruksen foreskriver kan sikkert oppleves som at man skal rykke tilbake til start og på nytt spørre hva problemet man i valgkampen har lovet å løse egentlig består i. Det skjønner jeg at kan virke meningsløst, sa Singsaas.

Hun refererte til en tidligere finansminister som kalte embetsverket i Finansdepartementet «Alle gode ideers grav».

- Forvaltningen kan sikkert oppleves som en festbrems, men jeg er optimist. Det er faktisk litt av forvaltningens rolle å være festbrems, og når samspillet virker, kan det skåne politikere for vonde dagen-derpå-opplevelser, sa Singsaas.