– God definisjon av ideelle
Avkommersialiseringsutvalget
– Avkommersialiseringsutvalget har samlet seg om en definisjon av ideelle aktører som gir god mening. Det er bra at utvalget ikke har satt tydelige begrensninger på hvilken selskapsform ideelle aktører kan ha. Det er helt i tråd med det Spekter har tatt til orde for, sier spesialrådgiver Kim Hannisdal i Spekter.
Torsdag 1. februar overrakte Avkommersialiseringsutvalget sin første delutredning, NOU 2024: 1 «Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører», til statssekretær Gunn Karin Gjul i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Delutredningen omfatter blant annet den delen av mandat som omhandler om og hvilken juridisk definisjon som skal brukes om ideelle aktører.
Utvalgets forslag til definisjon setter tre hovedkrav som alle må være oppfylte for at en virksomhet skal kunne defineres som ideell:
- Formål – virksomhetene skal drives med et ideelt formål, forstått som et sosialt formål til fellesskapets beste
- Bruk av eventuelt overskudd skal brukes som ledd i virksomheten eller på en måte som er i tråd med det ideelle formålet
- Organisering innen ulike former, som beskrevet under
– Spekter vil bruke tid på å lese delutredningen grundig, men forslaget ser ut til å være i tråd med hva Spekter har spilt inn til utvalget om at en juridisk definisjon ikke må være for avgrensende. Det er viktig at definisjonen ikke utelukker virksomheter som åpenbart er ideelle, sier Kim Hannisdal, spesialrådgiver i Spekter.
Den foreslåtte definisjonen ligger tett opp hvordan Forskrift om offentlige anskaffelser definerer ideelle, og det ser Spekter som en fornuftig løsning.
Krav til organisering
I dag finnes det både aksjeselskaper, stiftelser, samvirkeforetak og foreninger som er ideelle virksomheter. Valg av organisasjonsform kan ha ulike begrunnelser, og for noen ideelle virksomheter kan det være best å være organisert som aksjeselskap.
– Det er formålet med virksomheten som må være det vesentlige, ikke hvordan de er organisert. Hvis formålet for virksomheten er ideelt, kan den godt være organisert som et aksjeselskap. Forslaget som Avkommersialiseringsutvalget fremmer er i tråd med dette, og det støtter vi, sier Hannisdal.
Spekter mener også det må være mulig å ha kommersiell aktivitet, for eksempel utleie av lokaler, som del av virksomheten, så lenge inntektene tilflyter det ideelle formålet.
Register kan virke forenklende
Spekter ser at det finnes argumenter både for og imot bruk av en reservasjonsadgang for ideelle aktører ved offentlige anskaffelser.
– I tilfeller der det kan være aktuelt å bruke reservasjonsadgangen, ser vi at et register over ideelle aktører kan bidra til å forenkle arbeidet for offentlige innkjøpere. Det kan også gi større forutsigbarhet for både ideelle aktører og for innkjøperne. Spekter ser det imidlertid som svært viktig at et slikt register, hvis Avkommersialiseringsutvalgets anbefaling tas til følge, løpende holdes oppdatert. Det må heller ikke påføre virksomhetene for store rapporteringsbyrder sier Hannisdal.