Fortsatt lav lønnsvekst
- Mellomoppgjøret 2017 vil kun handle om ordinær lønnsregulering i de fleste Spektervirksomhetene. Men som parter i arbeidslivet må vi forberede oss på hvordan vi skal bidra til å løse utfordringer knyttet til blant annet teknologiutvikling, endringer i kompetanse- og arbeidskraftbehov og et stadig økende press på offentlige budsjetter, sa Anne-Kari Bratten på Unios tariffseminar.
Hun slo fast at enigheten fra Holden III-utvalget innebærer at vi også i 2017 vil se en sterkt koordinert lønnsdannelse, der frontfagsrammen fra LO og NHO følges opp i lønnsoppgjørene i andre sektorer.
- Utfordringene i konkurranseutsatt sektor, gir høy sannsynlighet for at det blir en lav ramme også i 2017, sa Bratten.
Hun viste til at de siste årenes lønnsoppgjør har vært en demonstrasjon av den norske modellen på sitt beste.
- Partene har så langt gjort jobben med å holde lønnsveksten nede. Det må vi fortsette med for å sikre at konkurranseutsatt sektor opprettholder gode rammebetingelser og kan bidra til verdiskaping, vekst og skatteinntekter nok til å drive en offentlig sektor som produserer noen av verdens beste velferdstjenester, sa Bratten.
Må finne nye løsninger for omstilling
Produktivitetskommisjonen har påpekt behov for endringer i en rekke forhold i arbeidslivet for å ruste Norge bedre for omstilling. Blant annet er det behov for nye løsninger knyttet til blant annet arbeidstid, pensjon og kompetanse.
- Partene har et stort ansvar for å bidra til dette, og vi må snu alle steiner for å sikre bærekraft, utvikling og arbeidsplasser. Offentlig sektor kan heller ikke overlate arbeidet med produktivitetsvekst til privat sektor, sa Bratten.
Mange av tariffavtalene har røtter fra en annen tid, og mange virksomheter har endringsbehov.
-Selv om årets mellomoppgjøret ikke er en arena for å gjøre dyptgripende endringer i tariffavtalene, må vi allerede nå starte forberedelsene til hovedoppgjøret 2018. Partene både sentralt og lokalt bør vurdere behov for endringer og finne gode produktivitetstiltak og, sa Bratten.
Modell for endring
Hun minnet om at den norske modellen ble etablert for å endre, ikke for å bevare.
- Situasjonen i norsk økonomi, behovet for produktivitetsvekst, demografiske endringer, mangel på arbeidskraft og endring i kompetansekrav som følge av teknologiutviklingen, gjør at tiden for å ri kjepphester bør være forbi. Partenes viktigste oppgave fremover, blir å snu alle steiner for å fjerne produktivitetshindre og legge til rette for den omstillingen Norge trenger, fastslo Bratten.