Fortsatt langt unna sykefraværsmålet
Sykefraværet har så å si holdt seg uendret siden 2012. Dette betyr at vi ikke har kommet noe nærmere målet for sykefravær i IA-avtalen. Et lyspunkt er imidlertid at seniorene står lenger i arbeid, og at målet i IA-avtalen på dette området er innfridd.
Dette fremgår av den siste rapporten fra den såkalte Faggruppen hvor partene i arbeidslivet og myndighetene i fellesskap årlig beskriver måloppnåelsen i IA-avtalen.
Et sentralt mål i IA-avtalen er at sykefraværet skal reduseres med 20 prosent fra 2001 til 2018:
- Når sykefraværet nå ser ut til å ha stabilisert seg på et nivå hvor vi bare er halvveis til målet, så betyr det at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Det blir derfor en oppgave for de kommende forhandlingene om en ny IA-avtale å få på bordet tiltak vi har tilstrekkelig tro på at vil redusere sykefraværet, sier fagdirektør i Spekter Olav Kvam.
Det totale sykefraværet (legemeldt og egenmeldt) var i 2017 på 6,4 prosent, mens det i 2. kvartal 2001 var på 7,2 prosent, som er utgangspunktet for IA-avtalen. Dette betyr at for 2017 sett under ett så var sykefraværet 11 prosent lavere enn i 2. kvartal 2001, mens målet er 20 prosent reduksjon. Det var også en liten oppgang fra 2016 til 2017, etter en liten forutgående reduksjon fra 2015 til 2016. Men perioden fra 2012 til 2017 er preget av stabilitet i sykefraværet.
Når det gjelder kjønnsforskjellene i sykefraværet, så er det en liten økning i denne forskjellen. Kvinner har nå 68 prosent høyere totalt sykefravær enn menn, og dette er den største forskjellen så lenge vi ha hatt målinger av sykefraværet.
I IA-perioden har omfanget av gradert sykefravær økt, men økningen i gradering har flatet ut siden 2012.
Sysselsettingen for de med nedsatt funksjonsevne har ikke økt
IA-avtalen har også som mål å hindre frafall og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne. Dette målet er ikke nådd, bakgrunnstallene viser stor grad av stabilitet. Andelen sysselsatte funksjonshemmede har siden 2006 holdt seg relativt stabilt og utgjør 43 prosent av de med funksjonshemming, mot 73 prosent i hele befolkningen. Det er også relativt små endringer i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og overganger til arbeid og uføretrygd de siste årene.
Seniorene står lengre i jobb
Et annet viktig delmål i IA-avtalen er at seniorene skal stå lenger i arbeid, og dette målet er nådd før utløpet av IA-perioden. De foreløpige tallene for 2017 viser at målet om å øke yrkesaktiviteten for personer over 50 år med 12 måneder fra 2009 til 2018, er nådd ett år før utløpet av avtaleperioden.
Den totale sysselsettingsandelen viser en svak nedadgående tendens
Et overordnet mål for IA-arbeidet er å ha flest mulig i arbeid, og å holde en høy sysselsettingsandel. På dette området er bildet sammensatt:
- Andelen sysselsatte i befolkningen har variert en del, og lå i 2017 2,5 prosentpoeng lavere enn i 2001.
- Utviklingen i sysselsettingsandelen blant seniorene skiller seg imidlertid positivt ut fra resten av befolkningen, og har økt betydelig.
- Sysselsettingsandelen blant unge har hatt en svak nedadgående trend siden 2001. En forklaring på dette er at flere tar utdanning, men det er også en del med svak utdanningsbakgrunn som blir stående utenfor arbeidslivet. Høy innvandring har også hatt betydning som følge av at noen innvandrergrupper har lavere sysselsetting enn resten av befolkningen.
Vi vet for lite om hva som faktisk virker
Faggruppens rapport stadfester at det er for lite kunnskap om effekter av tiltak knyttet til IA-avtalen:
- Dette er en stor utfordring, særlig når vi nå vurderer den videre oppfølgingen av IA-avtalen og med tanke på en eventuell ny IA-avtale etter 2018. Når det gjelder sykefravær, så må det kunne dokumenteres at eventuelle nye tiltak vil ha en ønsket effekt. Det er også bekymringsfullt at vi vet for lite om de økende forskjellene i menns og kvinners sykefravær, og hva dette skyldes, sier Olav Kvam.
Faggruppens rapport for 2018 finner du her:
Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2018