I disse dager er mange av oss på vei ut av jobben og inn i påskemodus og fri. Vi er klare for å gå på ski, pusse båt, sitte klistret i solveggen, spise Kvikk Lunch og skrelle appelsiner. Tradisjonen med god og lang påskefri er sterkt rotfestet her til lands. Faktisk reiser hele tre av fem på påskeferie.

Samtidig er det mange som ikke kan få fri, men må holde samfunnet i gang. Noen må jobbe for at andre skal kunne ta toget til fjells, spise lammestek på restaurant og se påskekrim på TV. Andre må være på vakt for å gi sykehjemspasientene en trygg påske, eller gipse brukne ben når vi andre faller i slalåmbakken.  

Arbeidsmiljøloven har strenge regler for arbeid i påska og på andre helligdager. Loven definerer blant annet når man kan jobbe, når man skal ha fri, hvor ofte man kan jobbe på søndag og hvor lenge man kan være på jobb – og ikke minst hvordan og om det er mulig å lage unntak fra hovedreglene. I store deler av arbeidslivet er driften mer basert på unntak enn på hovedregler. Det er det beste bevis på at arbeidsmiljøloven lenge har vært overmoden for revisjon.

Arbeidsliv i endring

Denne uken vedtok stortingspolitikerne det som skal bli nye regler for arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Selv om endringene ikke er tilstrekkelige til å ivareta behovene i dagens arbeids- og samfunnsliv, er de absolutt et skritt i riktig retning.

Mens arbeidstidsreglene har stått tilnærmet uendret siden 1977, har arbeidslivet forandret seg betydelig. I 1977 hadde for eksempel halvparten av alle arbeidstagere kun grunnskole. I dag er andelen redusert til én av fem. I 1977 jobbet 20 prosent av de sysselsatte i industrien og 10 prosent innen helsesektoren. I dag er det omvendt. 500 000 flere kvinner er sysselsatt i dag, sammenlignet med da loven så dagens lys, og bare siden 2004 har vi fått 300 000 arbeidsinnvandrere.

Lovendring styrker lokalt samarbeid

Det skulle med andre ord bare mangle at loven utvikles når så mye annet i arbeidslivet er i endring. Selv om de nye arbeidstidsreglene bare er marginalt endret, har vi tro på at det kan bli noe enklere å organisere arbeidstiden slik at både virksomhetenes driftsbehov og medarbeidernes individuelle behov dekkes bedre enn i dag.

Yttergrensene i arbeidstidsreglene er ikke rørt, den største endringen er at arbeidstiden kan innrettes litt annerledes. Nytt er det også at enkelte avtaler om arbeidstid som før måtte inngås med fagforeningenes hovedkontor i Oslo nå kan gjøres med lokale tillitsvalgte eller den enkelte medarbeider. Dette er bra, når vi vet at to tredjedeler av de deltidsansatte etterspør arbeidstidsordninger som er bedre tilpasset deres livssituasjon for å kunne jobbe mer.

Arbeidsgiver og hver enkelt arbeidstaker skal for eksempel kunne avtale opptil 10 timers nattevakter, arbeid inntil tre helger på rad og arbeidstid opp til 50 timer i enkelte uker mot kortere arbeidstid i andre uker. Det vil kunne bidra til å gi den enkelte arbeidstidsordninger som er bedre tilpasset deres familieliv og individuelle behov. Samtidig kan det bidra til at arbeidsgiver får det noe enklere med å sikre at det er nok arbeidskraft på jobb til rett tid.

Stort ansvar for Arbeidstidsutvalget

Den største utfordringen i norsk arbeidsliv fremover er som kjent at vi vil mangle arbeidskraft. Mens det i 1950 var 7 arbeidstakere bak hver pensjonist, vil det bare være 1,7 i 2060. Dermed må vi legge til rette for at flest mulig kan jobbe mest mulig.  Arbeidstidsutvalget er i gang med å se på hvordan vi organiserer arbeidstiden i dag, sett opp mot hva som vil være framtidas behov. Det er grunn til å håpe at utvalget både er modige og kreative når de skal komme med forslag til hvordan vi skal møte utfordringene. Det er viktig at ikke arbeidskraft blir stående uutløst på grunn av at arbeidstidsbestemmelsene ikke er tilpasset dagens samfunn, arbeidsliv og familiestruktur.

Arbeidstidsutvalget bør finne mye inspirasjon i Produktivitetskommisjonens rapport. Der blir behovet for å legge til rette for mer fleksible og enklere måter å organisere arbeidstiden på, understreket.

Flere kunne fått påskefri

I så måte er det trist at regjeringens forslag om å gi mulighet til å jobbe fem av seks søn-/helligdager på rad ble forhandlet bort i Stortinget. Hadde dette blitt vedtatt, kunne faktisk halvparten av de som nå må jobbe, fått fri hele påsken.

Dessverre blir det ikke mulig å avtale med sine medarbeidere at den ene jobber fra skjærtorsdag til annen påskedag det ene året, mens den andre drar på fjellet med familien, og at de bytter året etter. Dette kan kun gjennomføres dersom det inngås avtale med en fagforening sentralt. Får man ikke en slik avtale, må en annen medarbeider ta over midt i påska fordi det er begrenset hvor mange helligdager man kan jobbe etter hverandre. Dermed blir det fortsatt kladdeføre for påskeplanleggingen på arbeidssteder som må holde åpent når andre har fri.

God påske!

Artikkelen er publisert i Ukeavisen Ledelse 27. mars 2015