Fortsatt behov for omstilling og økt produktivitet
-Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2018 innebærer ingen store overraskelser, og det er grunn til å glede seg over at det går bedre i norsk økonomi. Samtidig må ikke de lysere økonomiske utsiktene bli en sovepute. Det vil fortsatt være behov for omstilling, økt produktivitet og moderate lønnsoppgjør, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Siden 2006 har produktivitetsveksten vært svak og skal vi fortsatt opprettholde en sterk velferdsstat med universelle velferdsgoder må vekstkraften i norsk økonomi styrkes.
Vi har ingen Sareptas krukke vi bare kan hente penger til alle gode formål. Regjeringen varsler med sitt budsjettforslag at vi går tøffere økonomiske tider i møte, hvor behovet for hardere prioriteringer, omstilling og produktivitetsvekst økes. Offentlig sektor kan ikke overlate til privat sektor å drive omstilling og økt effektivitet, sier Bratten.
Regjeringen foreslår å videreføre et generelt effektiviseringskutt på 0,5 %.
- At regjeringen fortsetter å ta ut en effektiviseringsgevinst ved å ostehøvel-kutte i virksomhetenes budsjetter, oppleves som lite målrettet da effektiviseringspotensialet vil være veldig ulikt i de ulike virksomhetene. I tillegg straffer det de virksomhetene som allerede har effektivisert og det kan bli en sovepute for virksomheter hvor effektiviseringspotensialet er høyere. Det er altså høyst tvilsomt om dette er et incentiv for effektivisering, sier Bratten.
Bratten viser videre til Produktivitetskommisjonen som pekte på at fortsatt utskilling i offentlig sektor og sterkere bruk av konkurranse bidrar til økt effektivitet og mer fornøyde brukere uten at den politiske styrbarheten svekkes, og at en av de store hindringene for mer effektiv drift i offentlig virksomhet er arbeidstidsbestemmelsene.
- Endring av arbeidstidsbestemmelsene er en lavthengende frukt som vil gi umiddelbare resultater. Derfor er det på høy tid at Regjeringen blåser støvet av Arbeidstidsutvalgets rapport og gjennomfører forslagene til moderate endringer av arbeidstidsbestemmelsene, sier Bratten.
Spekter savner også en sterkere kobling mellom de utfordringer som Perspektivmeldingen trekker opp og de årlige debattene om statsbudsjettet.
- Selv om Perspektivmeldingen er egnet til å skremme nattoget av skinnene, fortjener den å få en mer framtredende plass i samfunnsdebatten og den må bli et mer aktivt styringsdokument for budsjettpolitikken – også i Stortinget. Vi tror derfor at en årlig debatt i Stortinget om Perspektivmeldingen i forkant av budsjettdebatten, samt at meldingen blir lagt fram tidligere i 4- års perioden ville tjent budsjettprosessene i Stortinget, sier Bratten.
Spekter støtter regjeringens forslag om å nedsette et sysselsettingsutvalg som skal foreslå tiltak for å få flere i arbeidslivet.
- Vi har lenge etterlyst større oppmerksomhet om hvordan vi forvalter vår aller viktigste ressurs, nemlig arbeidskraften, og hvilke enorme verdier og muligheter vår felles arbeidsinnsats gir oss, sier Bratten.
Spekter har tidligere lansert Arbeidskraftsfond – Innland, som på en enkel måte illustrerer verdien av arbeid og ser dette i forhold til avkastningen fra oljeformuen. Gjennom å sammenligne disse verdiene med den avkastningen vi kan forvente å få fra Oljefondet, har vi synliggjort effektene av økt arbeidstilbud blant ulike grupper og økt produktivitetsvekst.
- Vi ser fram til å bidra i utvalgets arbeid med den kunnskap vi har om mobilisering av ulike grupper i arbeidsmarkedet. Her er det viktig at vi også har oppmerksomhet rundt kvinners arbeidstilbud. Våre beregninger i Arbeidskraftsfond Innland viser at dersom kvinner jobber i snitt tre timer mer pr uke, vil det utgjøre om lag halvparten av avkastningen av oljefondet. Kvinnene kan dermed være velferdsstatens redning, sier Bratten.
Regjeringen har i statsbudsjettet varslet at arbeidsministeren vil ta initiativ til at arbeidet med tilpasning av offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformen vil gå inn i en sluttfase i høst.
Spekter støtter dette. Også offentlig sektor må ha et pensjonssystem som stimulerer til arbeid fremfor pensjonering og som gir mest mulig forutsigbare utgifter. Det eneste fornuftige er at man nå etablerer ett felles pensjonssystem for hele norsk arbeidsliv basert på lov om innskuddspensjon og med individuelle pensjonskontoer hvor den enkelte lett får oversikt over sin samlede pensjonssparing. Regjeringen foreslår å etablere en tilskuddsordning for dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning, i hovedsak i tråd med Hippe-utvalgets forslag. Det skal gis tilskudd for historiske pensjonskostnader knyttet til opptjeningstid før 2010.
- Det er bra at det nå tas en beslutning som avklarer spørsmålet. Det er viktig at det nå ikke hersker noen tvil om hvilke rammebetingelser som skal gjelde fremover, og at kommersielle og ideelle aktører får like konkurransevilkår, sier Bratten.
Spekter vil for øvrig advare mot at endringen i bilavgiftene kan ramme næringslivets planlagte innkjøp av nye, større elektriske varebiler under 3,5 tonn totalvekt. Mens det så langt i år er solgt over 23 000 el-personbiler, er det kun solgt 521 el-varebiler i Norge.
- Hvis nye, større varebiler på vei inn i markedet nå belastes med vektavgift, forverres konkurransesituasjonen. Generelt mener Spekter at forslaget er uheldig, også fordi det sår tvil om det som skulle være en forutsigbar og målrettet avgiftspolitikk for privatpersoner og næringsliv basert på brede, politiske forlik, sier Bratten.