Etterbudsjettering er en dårlig løsning
Revidert Nasjonalbudsjett 2023:
– Det er bra at regjeringen ønsker å rette opp et statsbudsjett som åpenbart var basert på feil forutsetninger om lønns- og prisvekst. Vi må kunne forvente at regjeringen fremover treffer langt bedre enn de gjorde i høst. Etterbudsjettering som konsept er en svært dårlig måte å drive budsjettstyring på, og må aldri få lov til å feste seg som en varig modell, sier administrerende direktør i Spekter Anne-Kari Bratten.
At det kompenseres for feilbudsjettering og kostnadsøkninger i RNB er positivt. Spekter advarte allerede i fjor høst om at anslaget for pris- og lønnsvekst som ble lagt til grunn i statsbudsjett for i år ville medføre betydelige innstramminger for offentlig sektor, og selv om RNB bidrar positivt er det fortsatt et stort omstillingsbehov i offentlig sektor og offentlig eide virksomheter.
Store utfordringer for bevilgnings- og tilskuddsfinansierte virksomheter
Den ekstraordinære lønns- og prisveksten har gitt store utfordringer for de bevilgnings- og tilskuddsfinansierte virksomhetene. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem 11. mai, lagt til grunn en prisvekst på 5,4 prosent, og en lønnsvekst på 5,25 prosent.
– Så langt har 2023 vært preget av nedbemanninger, innsparinger og stans i planlagte investeringer for mange bevilgningsfinansierte virksomheter. Jeg vil minne om at vi først ved utgangen av 2023 med sikkerhet kan si om de ekstra bevilgningene i RNB vil medføre en reell kompensasjon for de faktiske pris- og lønnskostnadene gjennom året, sier Bratten.
Spekter har bedt om at kompensasjonen for pris- og lønnsveksten innrettes slik at ideelle og private virksomheter som driver på avtale med regionale helseforetak får sin del den, ved at avtalene justeres etter ny deflator.
– Det ser ut til at dette innfris i RNB, og det er vi tilfredse med. Det er også bra at kulturinstitusjonene ser ut til å få dekket med meste av pris- og lønnsveksten i 2023, sier Bratten.
Regjeringen stopper forfallet på veiene – men ikke på jernbanen
Med endringen i revidert statsbudsjett er bevilgningen til vedlikehold av veier er samlet økt med over 25 prosent i 2023 sammenlignet med 2022.
– Det er ikke godt nok at bevilgningen til vedlikehold av jernbane kun er økt med 5 prosent. Det er langt mindre enn kostnadsveksten i anleggssektoren. Dermed øker vedlikeholdsetterslepet på jernbanen enda mer enn forutsatt. Dette vil føre til flere forsinkelser og innstillinger i togtrafikken, sier Bratten.
Fare for kutt i kollektivtrafikken
Fylkene ble i statsbudsjettet underkompensert for veksten i driftskostnader til buss og bane – hvor særlig høye strøm- og dieselpriser rammer hardt. Det ser ikke ut til at dette er rettet opp i RNB.
– Spekter mener at støtten til kollektivtrafikken må økes gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget, slik at fylkene kan opprettholde et godt kollektivtilbud som kan konkurrere med biltrafikken, sier Bratten.
Stad skipstunnel må begraves for evig
Kostnadsrammen for skipstunnelen er økt med 3 milliarder kroner (74 %) siden statsbudsjettet for 2023 ble lagt fram. Nå er kostnaden anslått til over 7 milliarder kroner.
– Forholdet mellom kostnader og nytte har alltid vært uforsvarlig dårlig på dette prosjektet. Nå har det blitt enda verre Spekter mener det nå er på tide å skrinlegge hele prosjektet. Vi registrerer at regjeringen har valgt å sette prosjektet på vent, men det er ikke behov for slike utsettelsesøvelser. Prosjektet bør begraves for evig, sier Bratten.
Fortsatt behov for omstilling
Norsk økonomi preges fortsatt av økende priser, økende rente og økonomiske nedgangstider, og mange av Spekters virksomheter, og næringslivet generelt, står overfor tøffere tider med økt behov for omstilling fremover. I løpet av våren har det blitt lagt frem flere rapporter som alle peker på det store behovet for arbeidskraft som vil gjøre seg gjeldende for store deler av arbeidslivet. NAVs bedriftsundersøkelse for 2023 viser at selv om etterspørselen etter arbeidskraft er mindre enn i fjor, er den fortsatt høy. Norske virksomheter mangler nå til sammen nesten 53 000 arbeidstakere.
– Selv om norsk arbeidsliv alltid har vært kjennetegnet av høy omstilling, er behovet for omstilling og effektivisering i dag større enn noen gang. Det kommer til å bli en tiltagende konkurranse om den tilgjengelige arbeidskraften, samtidig som det økonomiske handlingsrommet blir mindre, sier Bratten.
Ledere i offentlig sektor må prioritere hardere i tiden fremover, og iverksette tiltak for å hente ut produktivitetsgevinster i offentlig sektor.
– Dette forutsetter at politikerne evner å gi dem ryggdekning og legitimitet til å gjennomføre de helt nødvendige, men ofte smertefulle omstillingsprosessene vi trenger fremover. Den viktigste oppgaven for så vel politikere som arbeidslivets parter er at vi klarer å mobilisere nok arbeidskraft til å løse de krevende velferdsoppgavene vi står overfor. Da er de viktigste tiltakene å verne om arbeidslinjen og å sørge for en bred mobilisering av kompetent arbeidskraft, sier Bratten.
Se alle Spekters kommentarer og høringsinnspill til Statsbudsjettet for 2023 på egen temaside her: