På Spekters vinterkonferanse i dag pekte Bratten på behovet for å gjøre endringer i tariffavtalene som fremmer produktivitetsvekst og effektiv ressursutnyttelse. Samtidig la sjeføkonom Stein Gjerding og fungerende analysesjef Kristoffer Fosse Hanssen fram Spekters utsikter til lønnsoppgjøret i 2024.

Fortsatt altfor høy inflasjon

- Aktiviteten i deler av økonomien er høy og mange er i jobb, men samtidig er inflasjonen altfor høy, sa Fosse Hanssen. Prisveksten nådde sitt høyeste nivå i oktober i 2022, og var også i første halvdel av 2023 preget av en stabilt høy prisvekst frem mot sommeren, fortalte Fosse Hanssen.

Først i andre halvdel av 2023 begynte prisveksten å avta, men prisveksten er fortsatt godt over Norges Banks inflasjonsmål på 2 %. Prisveksten samlet endte på 5,5 % i 2023 målt mot 2022.

- I et historisk perspektiv er det uvanlig mye, og vi må tilbake til slutten av 80-tallet for å finne tilsvarende vekst i prisene som den vi har sett i 2022 og i 2023, sa Fosse Hanssen til Spekters vinterkonferanse i dag.

Prisveksten er den viktigste årsaken til at Norges Bank har økt styringsrenten hele 14 ganger siden september 2021. - Det er nå flere ting som tyder på at de mange rentehevingene har begynt å virke, sa Fosse Hanssen, som mente prisveksten kan komme ned mot Norges Bank inflasjonsmål i 2026.

- Det er utsikter til høy lønnsvekst også i årene som kommer, og det vil kunne bidra til at prisveksten på norskproduserte varer og tjenester avtar saktere enn den importerte prisveksten, sa Fosse Hanssen.

Ulike anslag for lønnsvekst

Stein Gjerding la frem Spekters forventinger til hovedoppgjøret. Statsbudsjettet for 2024 anslår lønnsveksten for 2024 til 4,9 %, Norges Bank anslår lønnsveksten til 5,0 %, mens SSB har anslått at lønnsveksten i 2024 vil være på 5,4 %.

- Det som blir avgjørende i vårt oppgjør er hvilken ramme som settes i frontfagsforhandlingene, og hvordan dette følges opp særlig for funksjonærene i konkurranseutsatt sektor, sa Gjerding. – De fire siste årene har lønnsoppgjørene i industrien vært høyere enn den anslåtte rammen, noe som er problematisk for troverdigheten til systemet.

Rammen er ikke ment som en fasit, poengterte Gjerding. Lokale forhandlinger skal føres på grunnlag av det inntektspolitiske grunnlag for forhandlingene, i tillegg til virksomhetens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.

Gjerding ser samtidig utfordringer i at enkelte grupper har forventninger til en langt høyere lønnsvekst enn rammen tilsier.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) vil komme med oppdaterte anslag på lønns- og prisvekst i februar. De innledende forhandlingene i Spekter starter 9. april.