Et ansvarlig lønnsoppgjør vil hindre høy prisvekst
Lønnsoppgjøret 2023:
- Det viktigste i norsk økonomi nå, er å få kontroll over prisveksten. Høy prisvekst spiser opp arbeidstakernes lønninger og bedriftenes fortjenester og innskrenker handlingsrommet for bevilgningsfinansierte virksomheter. Partenes bidrag i årets forhandlinger blir å sikre et forsvarlig lønnsoppgjør tilpasset den økonomiske situasjonen, sier sjeføkonom/direktør Stein Gjerding i Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Gjerding har sittet i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), som mandag 20. februar la fram sin første rapport for lønnsoppgjøret.
Rapporten viser at fjorårets lønnsvekst i industrien i NHO anslås til 4,0 prosent. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for Industrioverenskomsten -Verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, er anslått til 3,7 prosent. Dette er det samme som den kommuniserte frontfagsrammen i fjor, altså det anslaget som de øvrige lønnsoppgjørene i Norge, også i Spekter, fulgte opp i sine forhandlinger. Imidlertid er lønnsveksten for funksjonærer i industrien høy, med en vekst som er anslått til 5,0 prosent.
I Spekter ekskl. helseforetak var det en lønnsvekst på 4,0 prosent i fjor. I helseforetakene har SSB registrert en årslønnsvekst på 4,5 prosent. Dette inkluderer imidlertid også tillegg fra 2021 som ble utbetalt i 2022, og strukturelle endringer i bemanningssammensetting i helseforetakene, hvor antallet leger har økt, noe som medfører en økning av gjennomsnittslønnen uten at noen har fått høyere lønnstillegg enn avtalt. Spekters lønnsstatistikk viser en lønnsvekst i fjor på ca 3,8 - 3,9 prosent for de største forbundene i helseforetakene.
I staten var det en lønnsvekst på 4,4 prosent, noe som bl.a. skyldes en stor økning i faste og variable tillegg, mens lønnsveksten i kommunene var på 3,7 prosent, noe som bl.a. skyldes sent virkningstidspunkt for undervisningsansatte som var i streik. Eksklusiv undervisningsansatte var lønnsveksten ca 3,9 prosent. I finanssektoren var det en lønnsvekst på 5,0 prosent.
I nasjonalregnskapet, som publiseres av SSB, er den samlede lønnsveksten for Norge i fjor beregnet til 4,4 prosent. Prisveksten ble 5,8 prosent, noe som derfor innebærer at mange arbeidstakere fikk en reallønnsnedgang i fjor.
TBU anslår at prisveksten i år blir 4,8 prosent. Regjeringens strømstøtteordninger vil redusere prisveksten også i 2023. Den nye strømstøttepakke er beregnet å redusere prisveksten med ca 0,1 prosentpoeng i forhold til dagens strømstøtteordninger.
Ny rapport fra TBU med oppdaterte tall kommer i slutten av mars, herunder et nytt prisvekstanslag som vil ligge til grunn for lønnsoppgjørene i vår.