Spekter mener at siktemålet med fremtidige endringer i tjenestepensjonsordningene må være å sikre større grad av mobilitet i arbeidslivet - også mellom privat og offentlig sektor. Dette innebærer at pensjonsløsningene må utvikles på en måte som understøtter dette. På Vinterkonferansen delte forsker i Fafo, Jon Hippe, sine tanker om fremtidige endringer i offentlig tjenestepensjon med Spekters medlemmer.

Hippe har regnet på i har regnet på hva folk får i samlet pensjon. Det er store forskjeller mellom arbeidstakere i privat og offentlig sektor. I snitt får de offentlig ansatte 81 prosent av livsinntekten og 72 prosent av sluttlønna i pensjon. Ansatte i privat sektor får i snitt 61 prosent av sin livsinntekt og 58 prosent av sluttlønn (folketrygden medberegnet) i samlet pensjon fra folketrygd, AFP og tjenestepensjoner. Dersom man først går av med pensjon ved 70 år er det derimot ingen forskjell i livsinntekt mellom ansatte i privat sektor og de offentlige ansatte.

- Offentlig tjenestepensjon gir mye pensjon. Det er en god ordning, og 66 prosent-garantien er blitt en merkevare, sa forsker Jon Hippe på Vinterkonferansen.

Tendensen i Europa er at pensjonsordningene går mot lengre opptjeningstid. Og at sluttlønnselementet i pensjonsordningene avvikles og erstattes med gjennomsnittsberegninger.

- Vi må ha en institusjonell avklaring av pensjon. Spørsmålene er blant annet hvem som skal ha offentlig tjenestepensjon og hvorfor. I denne sammenheng er relevant å se på hvorfor vi har lovfestede ordninger, sa Hippe.

Hva vil så skje med offentlig tjenestepensjon i fremtiden? Hippe pekte på at det er flere muligheter. Ett ytterpunkt er å fortsette med dagens ordning, mens man på motsatt side finner alternativet om å gå over til innskuddpensjon. Det er derimot ikke grunn til å tro at en eventuell endring av offentlig tjenestepensjon resulterer i innskuddspensjoner, men presset for endring er såpass stort at det nok kommer en ny debatt om å innføre en modell som bygger på de samme hovedprinsippene som de øvrige elementene i pensjonssystemet.

På spørsmålet om vi vil se mer samordning av pensjonsordningene i fremtiden svarte Hippe at han tror på det.

- Ordningene vil bli mer like for å sikre mobilitet mellom sektorene. Vi ser at andre land er der, og Norge er også på vei dit, avsluttet Hippe.

Han viste til at de nordiske landene har laget spareordninger hvor risikoen er flyttet over på de ansatte. At det ikke er etablert felles ordninger på tvers av bedrifter basert på tariffavtale i Norge, henger sammen med historiske tradisjoner i privat sektor hvor dette siden 60-tallet som hovedregel har vært et frivillig arbeidsgivergode.