Hun pekte på at hvis det tas grep i tide, har Norge gode muligheter til å videreføre og videreutvikle et samfunn med velferd til alle, små forskjeller mellom folk, tillit som gjennomgående verdi og ikke minst med likestilling.

- Vi har et av verdens beste fortrinn i den norske samfunnsmodellen. Gjennom samarbeid og arbeidsfred klarte vi å gjenreise landet etter krigen, og vi har møtt krevende tider med blant annet solidaritetsalternativet og høy oppslutning om frontfagsmodellen, sa Bratten.

Hun understreket imidlertid at det er svært viktig å huske på at den norske modellen er en modell for endring og omstilling, ikke for konservering.

- Fremover blir vår viktigste fellesoppgave å legge til rette for at alle kan jobbe noe mer, og ikke minst smartere gjennom mer digitalisering og robotisering, sa Bratten. 

Flere må forberede seg på å stå lenger i arbeidslivet før man kan gå av med pensjon.

-Kompetanse må utvikles gjennom hele yrkeskarrieren. I så måte har LO et spennende forslag knyttet til at bedriftenes investering i kompetanse skal kunne avskrives i regnskapene på samme måte som investeringer i anleggsmidler, sa Bratten.

Hun minnet også om at det nå er særlig viktig å legge til rette for økt produktivitetsvekst i offentlig sektor.

-Offentlig sektor kan ikke overlate arbeidet med produktivitetsvekst til privat sektor, men lederne må ha reelt handlingsrom til innovasjon og nyskaping. Det økende omfanget av tilsyn og kontroll kan begrense dette, og det bør bekymre alle som er opptatt av å få en mer produktiv og nyskapende offentlig sektor, sa Bratten.

Sykefraværet må ned

Sykefraværet kostet staten og arbeidsgiverne 65,1 mrd. kroner i 2016. Bratten tok til orde for å intensivere innsatsen med å finne tiltak som kan få ned sykefraværet.

-Hvis vi reduserer sykefraværet med et halvt prosentpoeng, utgjør det 6,5 milliarder kroner. Det dekker faktisk halvparten av kostnadene til gratis barnehage til alle, påpekte hun.

- Det er ikke ofte Spekter tar til orde for å sette ned et utvalg, men vi trenger faktisk en utredning for blant annet å forstå hvorfor kvinners sykefravær er 70 prosent høyere enn menns. Det finnes neppe noen quick fix på dette. Man kan for eksempel ikke uten videre innføre karensdager og tro at fraværet automatisk går ned, alle tiltak må utredes grundig, sa Bratten.

Arbeidslinjen må styrkes

Oljefondet gir oss verdier vi kan høste av i fremtiden, uten å bruke av selve fondet. Med 3 prosent avkastning utgjør dette omlag 8700 milliarder.

-Oljeprisen og avkastningen på oljeformuen kan vi gjøre lite med. Det vi kan gjøre noe med, er å øke verdien av arbeidskraften. Arbeidslinjen må styrkes, og det aller viktigste er at kvinner jobber mer, sa Bratten.

I dag jobber nesten 40 prosent av kvinnene deltid. Mens menn i gjennomsnitt jobber nesten 37 timer i uken, jobber kvinner 31 timer i uken i snitt. Dersom kvinner i snitt jobber 3 timer mer i uken, gir det oss hele 2400 milliarder kroner.

-Likestillings- og arbeidslivspolitikken må legge bedre til for at kvinner kan jobbe mer. Reglene for pappaperm må endres slik at permisjonen deles jevnere mellom foreldrene. Kontantstøtten må begraves, og vi må få mulighet til å tilby mer heltid. Derfor bør blant annet Arbeidstidsutvalgets forslag gjennomføres, siden det vil legge bedre til rette for at flere kvinner kan jobbe mer, sa Bratten.

På tide å gjennomføre pensjonsreformen for alle

Frem til 2060 vil folketrygdens utgifter til alderspensjon øke med ca 50 prosent som følge av at flere blir eldre. Dersom levealdersjusteringen ikke hadde blitt innført i 2011, ville utgiftene ha økt med 100 prosent.

Fortsatt gjenstår mye arbeid før pensjonsreformen er gjennomført for alle, og ikke bare for de i privat sektor. Dagens offentlige tjenestepensjon bidrar ikke til å styrke arbeidslinjen og den hindrer nødvendig mobilitet mellom offentlig og privat sektor.

- Skal vi sikre bærekraft – og dermed velferd - framover, må arbeidsstyrken være mobil og omstillingsdyktig. Pensjonssystemet må ikke begrense folks mulighet og vilje til å bytte mellom sektorer, sa Bratten.

Hun stilte videre spørsmål ved hvorfor Norge med sitt lille arbeidsmarked skal ha to forskjellige pensjonssystem.

- Det er vanskelig å forstå hvorfor det skal være en god idé at privat sektor og offentlig sektor skal ha hver sin pensjonsordning. Hvorfor skal bare pensjonister fra privat sektor kunne jobbe og motta pensjon samtidig - og ikke pensjonister fra offentlig sektor, spurte Bratten.