Den kommuniserte rammen på 5,2 prosent for lønnsoppgjøret 2023, er det høyeste anslaget for lønnsvekst i Norge på 15 år. Det er avtalt høyere sentrale tillegg enn på mange år, noe som betyr at LO og NHO legger til grunn at en mindre andel av lønnsveksten enn vanlig skal skje lokalt på den enkelte bedrift. Historiske fakta viser at det normalt gis høye lokale tillegg i de årene det gis høye sentrale tillegg, og omvendt.

- Nå er de lokale partene i næringslivet gitt et betydelig ansvar for ikke å avtale høyere lokale tillegg enn det de sentrale parter har forutsatt innenfor rammen på 5,2 prosent. Det vil være svært uheldig for frontfagets legitimitet som norm om vi får nok et år der lønnsveksten i frontfaget blir betydelig høyere enn i andre tariffområder, sier Bratten.  

Normen vil bli lagt til grunn også i Spekterforhandlingene

Slik norsk inntektspolitikk fungerer, blir rammen på 5,2 prosent en norm for oppgjørene i resten av Norge, også i Spekter-virksomhetene og offentlig sektor.

- Prisveksten er av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslått til 4,9 prosent, så her har LO og NHO lagt til grunn en ikke ubetydelig gjennomsnittlig reallønnsvekst. Spekters medlemmer har i alle år forholdt seg lojalt til rammen fra det såkalte frontfaget, og vil også gjøre det i år. Det er likevel viktig å huske på at LO og NHO ikke har avtalt at dette er fasit for lønnsoppgjøret, men et anslag på hva som blir lønnsvekst i industrien i år. Det er partene i det enkelte etterfølgende oppgjør som må ta stilling til hva det økonomiske resultatet skal bli i sine egne forhandlinger, og hvilken innretning/profil oppgjøret skal ha, understreker Bratten.

Lønnsoppgjøret i Spekter vil starte så raskt som mulig, og Spekter er i dialog med hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden om forhandlingstidpunkt.