Hannisdal og Bjerke deltok på vegne av Arbeidsgiverforeningen Spekter i høringen om forslaget til statsbudsjett for 2024 i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. I tillegg til omstillingsbehovet la de vekt på den økonomiske situasjonen helseforetakene står i, og på knappheten på kompetanse og personell i helsesektoren.

– Sykehusene burde ha investert mer i utstyr og bygg som gjør mer effektiv drift mulig. Med stramme budsjetter har sykehusenes egenkapital sunket, og med det muligheten til å gjøre investeringer. Budsjettforslaget for neste år gir ingen bedring. Tvert imot kan det bidra til å bremse nødvendig omstilling, sa Hannisdal i høringen.

Tvil om realvekst og aktivitetsvekst

Bevilgningene til sykehusene skal ifølge budsjettforslaget gi rom for en realvekst på 1,2 prosent og en aktivitetsvekst på 0,3 prosent når man korrigerer for endringer i demografien.

– Med bakgrunn i Norges Bank og SSB sine prognoser for pris- og lønnsvekst er det grunn til å stille spørsmål ved om anslaget stemmer, eller om rammen egentlig innebærer et effektiviseringskrav uten at dette kommuniseres tydelig, sa Hannisdal.

Spekter påpekte i høringen at en rekke nye kostnader knyttet til bl.a. protonsentere og screeningprogrammet for tarmkreft er utelatt fra bevilgningene knyttet til aktivitetsveksten i budsjettforslaget.

– Da faller det på helseforetakslederne og fagfolk å prioritere og effektivisere, mens det politisk gis inntrykk av at det er rom for vekst. Når det i tillegg knytter seg usikkerhet til regjeringens anslag for pris- og lønnsvekst i 2024, forklarer det hvorfor vi uttrykker bekymring.

Advarer mot etterbudsjettering som fast mønster

For ett år siden inneholdt regjeringens forslag til statsbudsjett feilaktige anslag for pris- og lønnsvekst gjennom 2023. Det ble rettet opp i revidert nasjonalbudsjett, men Spekter advarer mot et mønster der etterbudsjettering blir mer normalen enn unntaket.

– Spekter ber om at den økonomiske situasjonen følges nøye, og at regjeringen om nødvendig kommer med en tilleggsproposisjon for å dekke gapet mellom anslag og faktisk kostnadsutvikling. Som i år bør eventuelle avvik kompenseres i revidert nasjonalbudsjett, sa Hannisdal

– En slik fremgangsmåte er nødvendig hvis anslagene viser seg å være feil, men det gir store utfordringer for sykehusene. Dette er komplekse virksomheter, og budsjettet er et svært viktig styringsverktøy for planlegging av drift, investeringer og omstillinger.

Ønsker tilpasning av arbeidstidsbestemmelsene

Spekter adresserte også knappheten på kompetanse og personell i helsesektoren, og tok i høringen til orde for at arbeidstidsbestemmelsene må tilpasses helse- og omsorgsvirksomhetenes driftsbehov.

– Riktig bruk av personellressurser er helt vesentlig for at helsetjenesten skal kunne oppfylle helsepolitiske mål og befolkningens forventninger, sa Hannisdal.

– Det er behov for en fremtidsrettet politikk på området personell og kompetanse, og Spekter ser frem til at regjeringen varsler at den vil komme med nye forslag i Nasjonal helse- og samhandlingsplan senere i høst.

Les Spekters skriftlige innspill til Helse- og omsorgskomitéen her (PDF, 183KB):

Se opptaket fra stortings-tv her: