- Bør ha sterkere kobling mellom produktivitetsvekst og lønnsvekst
- Spekter og våre medlemmer vil lojalt følge opp resultatet fra frontfaget også i år. I årene fremover bør vi ha en grundig diskusjon i det inntektspolitiske samarbeidet om hvordan vi kan sikre sterkere kobling mellom produktivitetsvekst og lønnsvekst, sa Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten da Regjerings kontaktutvalg i dag diskuterte årets mellomoppgjør.
Hun understreket at det er grunn til å berømme det som er oppnådd i de siste årenes lønnsoppgjør. Partene har lojalt fulgt opp konklusjonene fra Holdenutvalget om frontfaget, og lønnsveksten har vært lavere enn årene før Holdenutvalget leverte sin rapport i 2013.
- De økonomiske utsiktene for mange bedrifter, også blant Spekters medlemmer, gir behov for å avtale lavere lønnsvekst enn frontfagsrammen. Etter det siste Holdenutvalget har det vært krevende å komme både over og under rammen. Dette er antagelig ikke en utvikling som kan fortsette dersom virksomheter og arbeidsplasser skal opprettholdes, sa Bratten.
Hun minnet om at lønnsdannelsen har stor betydning når det gjelder produktivitetsvekst, og at Holdenutvalget pekte på at lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer.
- Produktivitetsvekst skjer på arbeidsplassene, i nær dialog mellom ledelse og tillitsvalgte. Det er grunn til å minne om at offentlig sektor ikke kan overlate arbeidet med produktivitetsvekst til privat sektor alene, sa Bratten.
Fra stillingstrygghet til kompetansetrygghet
Nylig skrev partene og myndighetene skrev under på en nasjonal kompetansepolitisk strategi, og Bratten viste til at man i de neste par årene må jobbe med å operasjonalisere målene i strategien.
- Arbeidslivet vil gå fra «stillingstrygghet» til «kompetansetrygghet». Vår felles oppgave må være å få hver og èn til å ta større ansvar for sin egen livslange læring, og da må forholdene på alle måter ligge til rette for det. Derfor må vi også se nærmere på om tariffavtalene våre bidrar til dette, sa Bratten
Effektivitet kan ikke vedtas
Hun fremholdt at man også i tider med sterk sentral koordinering av lønnsoppgjørene, må ha et produktivitetsperspektiv i både lønnsdannelse og avtaleutvikling.
- Effektivitet kan ikke vedtas. Selv om det er på den enkelte bedrift og arbeidsplass det må arbeides med disse spørsmålene, er det jo også elementer i rammebetingelsene som har betydning. g Vi hadde for eksempel tjent på en noe raskere fremdrift i arbeidet med å endre offentlig tjenestepensjon, sa Bratten.
Må sikre organisasjonsoppslutning
- Tariffavtalene er selve fundamentet for det organiserte arbeidslivet, og derfor også for den norske modellen. Skal det organiserte arbeidsliv ha oppslutning, må også tariffavtalene ha oppslutning. Partene må jobbe for å øke medlemsrekrutteringen, og ikke minst tilpasse tariffavtalene til den fjerde industrielle revolusjon, sa Bratten.
Hun viste til at vi lever i akselerasjonens tidsalder, og at digitalisering og den teknologiske utviklingen går raskere enn før.
-Den raske utviklingen kommer til å prege partsforholdene, inntektspolitikken og tariffavtalene også. Det er å håpe at vi klarer disse prosessene i god samarbeidsånd både nasjonalt og på den enkelte virksomhet, sa Bratten.