Best mulig kontroll, ikke mest mulig kontroll
-Det norske ledelsesidealet, der medarbeidere blir vist tillit og får bruke hodet, har gitt høy produktivitet og høy trivsel i arbeidslivet vårt. Dette ledelsesidealet er i ferd med å bli utfordret av jakt på avvik og nulltoleranse for feil. En slik kultur stjeler tid og ressurser og det hemmer kreativitet og innovasjon, sa Bratten, da hun deltok på debatten om Riksrevisjonen under Arendalsuken torsdag.
Bratten ga honnør til Riksrevisjonen for at de åpner for innspill og diskusjon om hvordan de løser sitt viktige samfunnsoppdrag.Hun tok blant annet til orde for at Riksrevisjonen i større grad bør skille mellom smått og stort i sine undersøkelser, og etterlyste større grad av helhetstenkning fra Riksrevisjonens side.
Mens virksomhetene har ansvar for helheten innenfor sitt virkeområde, ligger det i revisjonens natur å se på et lite utsnitt av helheten. Bratten pekte derfor på at merknadene – selv om de isolert sett er korrekte, kan bli lite relevante i et helhetsperspektiv.
Bratten understreket at kontroll og tilsyn er nødvendig for å hindre lovbrudd og sikre et velfungerende samfunn.
-Men med nulltoleranse for feil risikerer vi at virksomheter blir mer opptatt av å unngå feil enn av å utvikle seg. Vi trenger en Riksrevisjon som passer på at fellesskapets midler blir forvaltet slik Stortinget har bestemt. Men målet må være best mulig kontroll, ikke mest mulig kontroll, sa hun.
Hun la vekt på at Spekter og Riksrevisjonen er enige om målet: bedre offentlig ressursbruk, slik at man får mest mulig velferd for de ressursene det offentlige bruker.
- Men,vi må legge til: en velferdsstat hvor det er rom for å prøve og feile, og hvor det er en levende kultur for endring og nyskaping. Dette er nemlig avgjørende for velferdsstatens bærekraft over tid, sa Bratten.