Frontfagsmodellutvalget, ledet av professor Steinar Holden, la fram sin rapport fredag.  

 -Den høye lønnsveksten i konkurranseutsatt industri har blitt adoptert i offentlig sektor, og har også ledet til mindre lønnsforskjeller i Norge enn i mange andre land. Dette er i tråd med den norske arbeidslivsmodellens mål, påpeker Bratten.

Utvalget påpeker samtidig at årslønnsveksten i industrien de siste tre årene har blitt 0,3-0,5 prosentpoeng høyere årlig enn rammeanslaget, og at forskjellen i hovedsak skyldes at lønnsveksten for funksjonærer har blitt høyere enn anslått. Utvalget skriver også at feilanslagene avspeiler tider med pandemi, krig i Europa og energikrise.

- Det er lett å stille seg bak utvalgets vurderinger om at det har vært vanskelig å anslå rammen i den tiden vi har vært gjennom de siste årene. Men som utvalget også påpeker, har disse avvikene over tid skapt spenninger i sektorer der man faktisk har fulgt opp ramma, for eksempel for offentlig sektor og i Spekter-virksomhetene, påpeker Bratten.

Modellen er under press på grunn av knapphet på arbeidskraft

Bratten understreker at situasjonen med generell lav tilgang på arbeidskraft gjør situasjonen krevende.

- De fleste sektorer og bransjer vil både på kort og lang sikt ha betydelige problemer med å skaffe nok og kompetent arbeidskraft. Da er det en fare for at lønnsveksten kommer ut av kontroll. Det kan igjen lede til for høy pris- og rentevekst. Dette er hele arbeidslivets ansvar, sier Bratten.

- Det er særlig krevende å skape forståelse for hvorfor funksjonærene i industrien stadig kan få høyere lønnstillegg enn frontfagsnormen mens andre grupper har akseptert lønnsrammen.  For særlig funksjonærer i NHO-området, må det tilstrebes at lønnsveksten over tid ikke overskrider den normen NHO selv har anslått, sier Bratten.

Hun frykter ellers at modellen vil settes under betydelig press.

 – Det stramme arbeidsmarkedet vil etter alle solemerker vedvare i tiår fremover. Omstillingsarbeidet i både privat og offentlig sektor må fortsette med full styrke for å finne arbeidsformer som krever mindre arbeidskraft enn i dag, understreker Bratten.

Advarer mot «alles kamp mot alle»

Unio og Akademikernes representanter i utvalget har valgt å legge inn en særmerknad. De tar blant annet til orde for at offentlig sektor bør kunne få en høyere ramme i tider med blant annet arbeidskraftutfordringer.

-Det er lett å ha forståelse for at grupper i offentlig sektor er misfornøyde med at de har hatt lavere lønnsvekst enn privat sektor de tre siste årene. Samtidig må lønnsveksten ses over tid. Ser man lønnsveksten over de 10 siste årene, har offentlig sektor kommet bedre ut enn privat sektor. Vi må derfor fortsette å minne hverandre om hva lønnsdannelsen betyr for norsk økonomi, og finne løsninger som ikke betyr at det føres en «alles kamp mot alle». Over tid vil det gi høyere prisvekst, lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet, sier Bratten.

Flertallet i utvalget er enige om at frontfagsmodellen vil undergraves hvis noen grupper i det organiserte arbeidslivet kan frikoble seg fra frontfagsrammen, eller hvis praktiseringen innebærer at noen store forhandlingsområder over tid får en vesentlig høyere lønnsvekst enn andre.

- Spekter er enig med utvalgsflertallet i dette. Spekters medlemmer kommer til å følge opp frontfagsnormen også i de neste tariffoppgjørene, slik de har gjort hittil. Da er det som sagt mer enn noen gang viktig at den rammen som NHO og LO kommuniserer, er troverdig, sier Bratten.

FAKTA:

Dette er frontfagsmodellen
Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og anslår en ramme for lønnsveksten i industrien. Deretter følger de øvrige forhandlingsområdene opp denne normen, slik at lønnsveksten over tid følger den samme utviklingen på tvers av sektorene i Norge.

Dette er frontfagsmodellutvalget
Frontfagsmodellutvalget, som ble nedsatt etter forslag fra Spekter, har sett på utfordringer for den tradisjonelle norske lønnsdannelsen, og har vurdert om det er utviklingstrekk i økonomien som kan svekke frontfaget.

Utvalgsrapporten kan lastes ned her, på regjeringen.no

Følgende har vært utvalgsdeltakere:

  • Professor Steinar Holden (leder)
  • Sjeføkonom i NHO Øystein Dørum
  • Sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad
  • Sjeføkonom i Virke Lars Eivind Haartveit
  • Områdedirektør i KS Helge Eide
  • Sjeføkonom i YS Merete Onshus
  • Forhandlingssjef i UNIO Klemet Rønning- Aaby
  • Forhandlingssjef i Akademikerne Anette Bjørlin Basma
  • Utviklingsdirektør i Spekter Anne Turid Wikdahl
  • Avdelingsdirektør i Finansdepartementet Arent Skjæveland
  • Avdelingsdirektør i Kommunal- og distriktsdepartementet Ragnar Ihle Bøhn
  • Avdelingsdirektør i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Sigrid Russwurm
  • Professor Hildegunn Stokke
  • Sjeføkonom Kjersti Haugland
  • Forskningskoordinator Kristine Neergaard
  • Professor Ragnar Nymoen