Rapporten « (PDF, 1MB)Erfaringer med oppgavedeling: Portører, apotekteknikere og helsesekretærer i sykehus og apotek» (PDF, 1MB) fra Oslo Economics, ble lansert på Fagforbundets sykehuskonferanse i dag.

Viktig med godt partssamarbeid
Fagforbundet og Spekter har hatt en samarbeidsavtale siden 2011, og arbeidet med rapporten om oppgavedeling er en konkret oppfølging av denne avtalen.

- Den norske arbeidslivsmodellen er bygget på at arbeidsgivere og arbeidstakere går sammen for å videreutvikle tjenestene og arbeidsplassen. Jeg synes det er fint at vi kan samarbeide som partnere for å oppnå viktige felles mål, og om å finne nye løsninger, sier Bratten

Grunn til teknologioptimisme
På konferansen understreket Bratten at ikke bare må ulik helsepersonellkompetanse brukes der den trengs mest, også mer digitalisering, automatisering og teknologibruk vil bli helt avgjørende i helsetjenesten fremover.

- Alt som kan gjøres med teknologi, må gjøres med teknologi, for å erstatte arbeidskraft. Man kan selvsagt lure på om kunstig intelligens er frelse eller fandens verk, men jeg mener vi må tilpasse og regulere det til å bli frelse, sa Bratten.   

Hun påpekte videre at det blir avgjørende også å hente ut produktivitetsgevinstene av den teknologien som det allerede er investert i.

- Omlegging av arbeidsprosesser og oppgavefordeling, interne omstruktureringer og ikke minst kompetanseutvikling av ansatte blir avgjørende, sa Bratten.  

Hun minnet også om at å ta ut gevinstene fra teknologi i mer fritid, slik noen har tatt til orde for, ikke er det arbeidslivet tåler nå.

- Teknologi skal brukes slik at mennesker kan gjøre andre oppgaver, ikke til mer fritid. Likeledes er ikke oppgavedeling ment for å øke bemanningen, men for å fordele arbeidet annerledes, poengterte Bratten.

Stort potensial for å øke tilgangen på arbeidskraft
Mens både hensiktsmessig oppgavedeling og mer teknologibruk vil bidra til at menneskelig kompetanse kan brukes der den trengs mest, oppsummerte Bratten at det også finnes muligheter for å utløse mer arbeidskraft.

- Dersom unge går ett år tidligere inn i arbeidslivet, og de eldste arbeidstakerne jobber ett år lengre, vil det mobilisere 40 000 årsverk. Det vil også gi en svært positiv effekt dersom både menn og kvinner jobber heltid. Tar vi bare med de deltidsansatte som ikke kombinerer arbeid med utdanning, trygd og pensjon, vil det kunne mobilisere 66 300 årsverk om de jobber heltid. Her må både parter og politikere bidra til å finne tiltak som kan utløse disse store arbeidskraftreservene, påpekte Bratten.

Du kan laste ned rapporten fra Oslo Economics her (PDF, 1MB)