– Premissene for årets lønnsoppgjør var tydelige. Lønnsveksten skulle bremses i forhold til 2011, sier Lars Haukaas administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Oppgjøret startet med at frontfaget viste vei for gjennomføring av årets lønnsoppgjør. Aktørene leverte et resultat som ga en reallønnsvekst for alle samtidig som de sentrale tilleggene nesten ble halvert i forhold til 2011.

– Normen som ble gitt i frontfaget ga en klar føring om at det skulle vises klokskap og måtehold og det var et kraftig signal om at de lokale tilleggene måtte bli lavere enn i 2011, sier Haukaas.

Aktørenes ansvar har vært å ta signalene fra frontfaget på alvor. Her hviler det et særlig ansvar på staten som arbeidsgiver, som Spekter tidligere har pekt på at er frontfag nummer to. Grunnen til dette er enkelt forklart at når staten er ferdig med sitt oppgjør, så har det stor smitteeffekt til de øvrige forhandlingene i offentlig sektor og de lokale forhandlingene i privat sektor.

– Staten har på mange måter definisjonsmakten. Og jeg har tidligere etterlyst at staten må være tydelige på sitt ansvar som frontfag nummer to. Dette ansvaret har statsråd Rigmor Aasrud tatt. Så langt i dette oppgjøret har hun og staten gjort alt riktig. De har fulgt opp målet om at lønnsveksten måtte bremses i forhold til 2011, sier Haukaas.

Haukaas minner også om at det bare er den første delen av frontfagsforhandlingene som er ferdig. Fra nå og utover sommer og tidlig høst skal det forhandles lokalt i frontfagsbedriftene. – Det er derfor en lite konstruktiv øvelse å allerede nå å forsøke å definere rammen i årets frontfagsoppgjør. Da har vi blikket festet i sladrespeilet og ikke i frontruta som vi bør. Vi må ikke basere oss på hva som har skjedd i tidligere år, men sikre målsettingen om at lønnsveksten skal bli lavere enn i fjor. Det signalet ga frontfaget og det er dette Rigmor Aasrud nå følger opp, sier Haukaas.