Lars Haukaas. Foto: Åsmund Lang, Spekter- Arbeidsgiverforeningen Spekter har mange medlemmer i jernbanerelatert virksomhet som for eksempel NSB, Flytoget, Baneservice, CargoNet og Ruter/Kollektivtransportproduksjon. Derfor har vi, både gjennom å definere vår egen jernbanepolitiske plattform og gjennom medlemskap i Jernbanealliansen, lagt stor vekt på å få opp tempoet og ambisjonene i utbygging av jernbane i Norge. Så sterkt har vi engasjert oss at vi faktisk har vært pådriver og ledet Jernbanealliansen den første tiden, fortalte Haukaas da han innledet sitt foredrag på Kompetansedagen som Jernbaneverket arrangerte i Oslo i dag.

Spekters Jernbanepolitiske plattform

Han kom deretter raskt til de satsinger og prioriteringer som er nedfelt i Spekters rykende ferske Jernbanepolitiske plattform. Dette er et offensivt men også realistisk program som Spekter har utarbeidet i dialog med relevante medlemsvirksomheter og Jernbaneverket.

Store mangler i Nasjonal Transportplan

- I Speker mener vi helt entydig at ambisjonsnivået for norsk jernbane må opp. Vi synes for så vidt at Nasjonal Transportplan for 2010-2019 (NTP) har en god innretning og er glad for at den har en noe høyere investeringsgrad enn i de foregående årene, men vi synes likevel den framstår som uforpliktende og uforutsigbar i forhold til de formidable utfordringene jernbanen i Norge står overfor, sa han.

Blant annet, mente Haukaas at NTP legger opp til et altfor moderat tempo i forhold til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og i nye investeringer. - Dessuten er det manglende kontroll på Oslo som nettets hovedknutepunkt og manglende klarhet i satsingen på jernbanen mellom landets største byer. Med det nivået NTP har i dag ville det tatt et par hundre år å bygge eksisterende jernbane i Norge. Dette greide våre forfedre på en brøkdel av tiden - med enkle midler, sa han.

Må finansiere hvert prosjekt slik at det kan sluttføres

Haukaas hadde også konkrete innspill til hva han mente måtte gjøres med norsk jernbane i framtiden.- Vi må først og fremst slutte å drømme om høyhastighetsbaner i helt nye traseer. Dette er helt urealistisk, og vi må konsentrer innsatsen om å bygge ut og vedlikeholde den jernbaneinfrastrukturen som allerede ligger der som et godt grunnlag i dag, sa han.
I tillegg mente han at vi må bort fra de årlige bevilgningene gjennom statsbudsjettet og over til prosjektfinansiering hvor ett og ett stort prosjekt får bevilget de pengene de trenger for at prosjektet skal kunne fullføres til en gitt dato.

Oslo og sentrale strøk må prioriteres

Når det gjelder hva som må prioriteres først av alle gode jernbaneformål, hadde Haukaas også rekkefølgen klar.- Vi må få bort alt vedlikeholdsetterslep innen 2020. Når det gjelder investeringer må vi begynne med å få opp dobbeltspor i InterCity-triangelet mellom Oslo og byene Lillehammer, Halden og Skien. I dette bildet ligger det også at Oslo som knutepunkt må rustes opp og at sentrale strøk må prioriteres framfor mer grisgrendte, slo han fast.

Mangel på fagarbeidere kan hindre framtidig satsing

Siden dette var en "Kompetansedag" i Jernbaneverket, hadde Haukaas også med noen synspunkter på utdanningssituasjonen innenfor jernbanen.

- Et omtrentlig estimat tilsier at det er behov for like mange nye fagarbeidere til utbygging av jernbane de nærmeste 5-7 årene, som det antallet fagarbeidere det faktisk finnes i sektoren i dag. I tillegg er det behov for økt kapasitet til vedlikehold. Vår aller minste bekymring er derfor at det skal utdannes for mange. Vi ser snarere for oss et skrikende behov etter kompetente fagfolk.

Derfor er det skremmende at NTP ikke nevner kompetanse med en eneste setning. Manglende rekruttering av ungdom til jernbanesektoren kan faktisk bli det største hinderet for en satsing på jernbanen, sa han.

Løsningen på dette, mente Haukaas, er at Jernbaneverket blir motoren i utdanningsarbeidet, at rammevilkårene økes kraftig og at opplæringsinstitusjonene og næringen samarbeider for å gjøre jernbanen til en attraktiv arbeidsplass og læringsarena for de kommende generasjoner.