Det var analyse- og utredningsdirektør Kristin Juliussen og spesialrådgiver Åslaug Magnusson som deltok i høringen i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget om endringer i arbeidsmiljøloven knyttet til arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern (Prop. 14 L (2022-2023)).

Spekter støtter ingen av de foreslåtte endringene

Kristin Juliussen innledet med å forklare Spekters motstand mot forslaget om å utvide arbeidsgiveransvaret for konsern slik at ansatte gis omplasseringsrett innad i et konsern ved nedbemanninger.

– Vi kan følge logikken og begrunnelsen for ønsket om å ansvarliggjøre selskap som har besluttende myndighet. Men det å ha muligheten for å utøve bestemmende innflytelse, betyr ikke at det faktisk har blitt utøvd bestemmende innflytelse for de enkelte nedbemanninger. Forslaget om utvidede arbeidstakerrettigheter vil gjelde også selv om det enkelte datterselskap har tatt alle beslutninger og selv om de tillitsvalgte har hatt full medvirkning. Forslaget gir utvidede rettigheter ene og alene fordi arbeidstakerne er ansatt i et datterselskap i et konsern, også når nedbemanningen gjennomføres på helt tilsvarende måte som nedbemanninger utenfor et konsern. Der følger vi ikke logikken, og Spekter støtter derfor ikke forslaget, konkluderte Juliussen og presiserte:

– Omstilling i arbeidslivet foregår kontinuerlig, og de ulike selskapene i et konsern befinner seg ofte i helt ulike faser av omstilling. Å rote med arbeidsgiveransvaret er derfor verken lurt eller logisk. Et utydelig og uforutsigbart ansvar vil gi dominoeffekter og trekke allerede krevende omstillinger ut i tid, advarte hun.

Arbeidstakerbegrepet fungerer godt slik det gjør i dag

Åslaug Magnusson supplerte med å forklare hvorfor Spekter også er mot forslaget om et nytt arbeidstakerbegrep. Hun begrunnet dette særlig med vekt på hva forslaget vil kunne bety for kultursektoren.

– Spekter mener dagens arbeidstakerbegrep fungerer godt, og at loven ikke blir mer pedagogisk slik forslaget er formulert. Selv om det i proposisjonen blir sagt at forslaget ikke innebærer endringer, fremstår det som en innstramming som kan bidra til å hindre nødvendig fleksibilitet. Spekter kan derfor ikke støtte dette forslaget, slo hun fast.

– Det er skapt et inntrykk av at det står så ille til i kultursektoren som arbeidsliv. Dette er helt feil. Våre medlemmer, som blant annet teatrene, orkestrene, museene og Operaen, er ansvarlige, profesjonelle arbeidsgivere med tariffavtaler som sikrer de ansatte trygge lønns- og arbeidsvilkår, der hovedregelen er fast og midlertidig ansettelse, slo hun fast, og fortsatte: – For å nå kulturpolitikkens mål om å levere et kunst- og kulturtilbud av ypperste kvalitet blant et bredt publikum, er institusjonene til enhver tid avhengig av riktig kompetanse. Det betyr at repertoaret må legges først, og deretter besettes med et best mulig lag til den enkelte produksjonen. Om nøkkelpersoner som er helt avgjørende for den ønskede kvaliteten i produksjonen ønsker et oppdragsforhold, bør institusjonene kunne tilby dette. Disse kunstnerne har typisk flere oppdragsgivere i løpet av et år, men er underlagt krav om å stille seg personlig til disposisjon, og de er også underlagt oppdragsgiveren sin instruksjonsplikt, forklarte Magnusson.

Spekter innspill til arbeids- og sosialkomiteen: (PDF, 167KB)

Se opptaket fra Spekters høring i arbeids- og sosialkomiteen: (opptaket starter 39.00):