– Kostnadsveksten i 2022 har vært betydelig høyere enn budsjettert. Det har skapt en svært presset økonomi i helseforetakene over hele landet. De høye kostnadene blir ikke kompensert i regjeringens budsjettforslag. Når regjeringen i budsjettet for 2023 i tillegg opererer med lavere pris- og lønnsvekst enn både SSB og Norges Bank, skaper det stor usikkerhet rundt helseforetakenes økonomi det neste året, sa spesialrådgiver Kim Hannisdal fra Spekter under høringen i Helse- og omsorgskomiteen.

Kompenserende tiltak kan bli nødvendige

Kim Hannisdal og fagsjef myndighetskontakt Odd Erik Stende deltok mandag i statsbudsjetthøringen i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Her understreket de at 2023 blir et år med svært presset økonomi for helsesektoren og at flere av sykehusene vil kunne få store utfordringer med å oppnå høy nok aktivitet til å redusere ventetidene. De oppfordret derfor stortingspolitikerne til å følge situasjonen nøye og eventuelt komme med kompenserende tiltak i revidert nasjonalbudsjett neste vår, hvis kostnadsveksten blir høyere enn anslått i statsbudsjettet for 2023.

Krevende også for private tjenesteleverandører

Også virksomheter som driver på avtaler med de regionale helseforetakene, blant annet med sykehustjenester, rehabilitering og rusbehandling har hatt betydelig høyere kostnader som ikke vil bli kompensert.

– Disse virksomhetene kan ikke kompensere kostnadsøkningen ved å heve prisene på tjenestene de leverer det offentlige. Situasjonen for flere av disse er også krevende, gjorde Hannisdal komiteen oppmerksom på.

Effektivisering forutsetter investeringer

Regjeringen skriver også i budsjettforslaget at helseforetakene må iverksette omstillingstiltak og at investeringsprosjekter som ennå ikke er vedtatt skyves på.

– Det er bra at regjeringen er tydelige på behovet for omstillingstiltak og effektivisering i helsetjenesten. Som et ekstraordinært og kortsiktig tiltak kan det forsvares at investeringsprosjekter i helseforetakene som ikke er vedtatt utsettes, men det er gir samtidig grunn til uro. Investeringer i nye bygg og teknologi er viktige nettopp i effektiviseringen av helsetjenesten og for å ruste den til å møte fremtidens utfordringer, poengterte Hannisdal.

Etterlyste langsiktige effektiviseringsgrep

I høringen uttrykte Spekter et behov for mer langsiktige grep for å omstille helsetjenesten og styrke dens bæreevne. Det ville vært av stor betydning om arbeidstidsbestemmelsene hadde blitt tilpasset helse- og omsorgsvirksomhetenes behov.

– Det ville også ha bidratt til effektiviseringen om insentivene i finansieringssystemet i større grad stimulerte kommunene til å overta utskrivningsklare pasienter. Sykehus Spekter er i kontakt med, forteller at mange ferdigbehandlede pasienter blir liggende unødig lenge, fortalte Hannisdal.

Her kan du se videoopptak av Spekters innlegg i Helse- og omsorgskomiteen: