- Vi skal halvere planleggingstiden for vei
- Dagens planregime gjør at det tar minst fem år å planlegge store veiprosjekt. Normalt tar det mellom 8,5 og 12, 5 år, noen ganger opp til 40 år. Det er et stort behov for å ta planleggingstiden ned, sa vegdirektør Terje Moe Gustavsen på Spekters samferdselskonferanse.
Vegdirektøren fastslo at økt satsing på veibygging forutsetter økt effektivitet.
- Samordning og planlegging er viktig. Forutsigbarhet er avgjørende for alle involverte. Vi må for eksempel vite hvor mye det bli å gjøre om fem år. Det er dessuten viktig at Nasjonal Transportplan også i fremtiden blir fulgt opp økonomisk, sa Moe Gustavsen.
Han lovet et krafttak for å få fortgang i veibyggingen.
- Vi har mål om å halvere planleggingstiden for vei. Mer statlig plan vil kunne gi effektivisering. Dette kan gjøres på ulikt vis. For eksempel kan enten Miljøverndepartementet eller Samferdselsdepartementet tre inn i kommunestyrets sted. Samordning av innsigelser fra fylkesmannens side kan også kutte planleggingstiden. Derfor er det spennende at Nasjonal Transportplan legger opp til en prøveordning med dette i noen fylker, mente Moe Gustavsen.
Han poengterte at selv om tidsbruken skal ned, er det fortsatt viktig med åpne demokratiske prosesser om hvor veiene skal gå.
Direktør for leverandør og marked i Jernbaneverket, Michael Bors, fortalte om Jernbaneverkets syn på den nye nasjonale transportplanen. Han understreket at bildet totalt sett ser veldig positivt ut for Jernbaneverket.
- Jernbanebaneverket opplever at kapasiteten i det norske anleggsmarkedet er akseptabel, og at kapasiteten i arbeidsmarkedet generelt er god. Norske anleggsarbeidere har en effektivitet og kompetanse som gjør at de er konkurransedyktig med Europa for øvrig, sa Bors.
Nasjonal transportplan stiller krav til mer effektive etater.
- Jernbaneverket skal utvikle en mer rendyrket og dynamisk byggherrerolle, og de mener at de endringer som gjøres vil tiltrekke seg utenlandske selskapet. - Ikke bare europeiske, men også asiatiske selskaper er interessert i prosjektene, avsluttet Bors.
Avinors konsernsjef Dag Falk-Petersen pekte på at luftfarten har andre utfordringer enn veg og bane.
- Veg og bane har ikke krav til bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Dessuten har veg og bane ofte langt svakere samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sa Falk-Petersen.
Han understreket at Avinor har gode og forutsigbare rammevilkår sammenlignet med andre samferdselsaktører.
- Fram mot 2020 skal vi i snitt investere 4 mrd i året. Pengene får vi via lån, og vi ser at utlånerne er ivrige etter å få Avinor som kunde. Men økt låneopptak utfordrer også egenkapitalkravet. Derfor må vi bygge raskt og effektivt for å få lufthavner i drift og inntjeningen i gang sa Falk-Petersen.
Han fortalte at terminalkapasiteten på Gardermoen skal være utvidet i 2017. Avinor har også planlagt, men ikke igangsatt, å utvide terminalen på Flesland. På sikt skal tiltak som kan øke kapasiteten på Sola og Værnes vurderes.