Bratten påpeker at gjennom ansvarlige lønnsoppgjør, lav styringsrente og ekspansiv finanspolitikk har partene i arbeidslivet, Norges Bank og våre folkevalgte tidligere tatt ansvar for å stabilisere norsk økonomi i krisetider.

– Det er viktigere enn noen gang at vi i trepartssamarbeidet framover er vårt ansvar bevisst og bidrar til økonomisk verdiskaping og velferdssamfunnets bæreevne. Det betinger fortsatt moderat lønnsvekst, omstillingsvilje og en finans- og pengepolitikk som trekker i samme retning, sier Bratten.

Støttetiltakene må målrettes

Det er viktig at støttetiltakene fremover bidrar til en bærekraftig utvikling av næringslivet i Norge.

– Tiltakene må ikke fungere som kunstig åndedrett til virksomheter som ikke har livets rett, bli en hvilepute i omstillingsarbeidet eller skape økt ubalanse mellom privat og offentlig sektor. Tiltakene må ha størst mulig grad av treffsikkerhet. Økonomisk verdiskapning i næringslivet er helt avgjørende for at vi skal ha verdens beste velferdsstat også fremover, sier Bratten.

Hun fremhever betydningene av å balansere nødvendig smittevern med behovet for bærekraftig økonomisk vekst, slik at flest mulig kommer i jobb, og velferdstilbudet kan opprettholdes.

Omstilling av offentlig sektor må prioriteres

Statsbudsjettet understreker behovet for omstilling av offentlig sektor.

– For at velferdsstaten skal være bærekraftig, må offentlig sektor kontinuerlig fornye seg og bli mer effektiv. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) har vist seg å være for lite treffsikker, og den har så langt ikke vært en tilstrekkelig katalysator for omstilling. Nedskjæring er ikke det samme som omstilling, sier Bratten.

Bratten viser til at det er en relativt høy skattevilje i Norge, som har økt siden årtusenskiftet.                                

– Skal vi sikre høy skattevilje også fremover, er det avgjørende at vi omstiller offentlig sektor slik at vi sikrer høy brukertilfredshet i det offentlige tjenestetilbudet. Det krever høy tjenesteevne i form av økt kapasitet, men også et økt brukerfokus og høyere kvalitet i tjenestene, slik at de tjenestene som leveres oppleves som gode og brukerrettede.

Bratten mener økt digitalisering av offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon er grunnleggende.

– Alt som egner seg for digitalisering bør digitaliseres. Både for å skape bedre tjenester, for å effektivisere og for å frigjøre ressurser til bedre tjenester. Lov og forskriftsverk bør videre gjennomgås for å se hvilke endringer som kan tilrettelegge for ytterligere digitalisering, sier Bratten.

Spekter har forventninger om at både konklusjonene i Pedersen-utvalget og den kommende perspektivmeldingen vil tydeliggjøre behov vi har for omstillingsprosesser.

– De fleste er enige i at det vil bli nødvendig med en tydeligere prioritering mellom ulike offentlige oppgaver i fremtiden. Samfunnet må få mest mulig velferd ut av de ressursene. Spekter mener derfor det bør nedsettes en forvaltningskommisjon som skal legge grunnlaget for en bred forvaltningsreform, sier Bratten.

Samfunnsøkonomisk nytte må være førende

Samfunnet står foran store investeringer iblant annet i infrastruktur og bygg i årene framover, samtidig som kampen om hver krone over statsbudsjettet blir tøffere.

– Da er det viktigere enn noen gang at de tiltakene det satses på må ha en god samfunnsøkonomisk nytte. Vi har ikke råd til å prioritere dyre tiltak som ikke gir nok igjen til samfunnet som helhet, sier Bratten.

Spekter har tidligere tatt til orde for en handlingsregel for samfunnsøkonomisk nytte.

– Med bakgrunn i den situasjonen Norge står foran med fallende inntekter og økende utgifter er dette forslaget blitt enda mer aktuelt, fortsetter Bratten.

Smitteverntiltak må ikke ramme enkeltaktører uforholdsmessig

Virksomhetene særlig innen kultur og samferdsel er kraftig berørt av koronapandemien. De vil så lenge smittevernhensyn innebærer reduserte inntjeningsmuligheter, være avhengig av støtteordninger og forutsigbare retningslinjer når det gjelder antallsrestriksjoner og tidshorisont på krisepakker.

– Dette vil gi rammevilkår for disse virksomhetene som gjør det mulig for dem å ivareta sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte. Smitteverntiltak må settes inn der de treffer godt, både for å sikre legitimitet til tiltakene, men også for å ikke ramme enkeltaktører uforholdsmessig, sier Bratten.

Spekter mener at smitteverntiltakene bør innrettes så lokalt som mulig basert på den reelle smitterisikoen til enhver tid, mens de nasjonale anbefalingene begrenses til den generelle forebyggingen alle innbyggere må ivareta.

Gledelig økning i jernbanebudsjettet - men vedlikehold og godstransport bør prioriteres høyere

Spekter er fornøyd med at regjeringen har en betydelig satsing på jernbane.

– Vi mener samtidig at ressurser i større grad bør vris fra nye prosjekter til mer vedlikehold. Særlig er dette viktig innenfor for jernbanesektoren. Vedlikehold er svært lønnsomt og bør derfor prioriteres. Dessuten bør satsingen for å få mer godstransport fra vei og over til bane intensiveres. Statsbudsjettet er fortsatt for lite ambisiøst på dette området, sier Bratten.

Kultursektoren står foran et krevende år

Koronapandemien har vist hvor avgjørende det er med en sterk offentlig finansiering av kulturinstitusjoner landet rundt. Det er svært viktig for norsk kunst-, og kulturliv at lokomotivene innenfor kulturområdet kan opprettholde noe drift under pandemien.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til museer og musikk- og scenekunstinstitusjonene med til sammen 200 mill. kroner. Av økningen skal 140 mill. kroner fordeles på institusjoner innen musikk og scenekunst og 60 mill. kroner til museumsinstitusjoner. Kunst- og kulturinstitusjonene er motoren i kulturlivet i Norge og de viktigste arbeidsgiverne for kunstnere og kulturarbeidere over hele landet, men har falt utenfor regjeringens øvrige kompensasjonsordninger da de har over 60% offentlig finansiering.

– Disse institusjonene er likevel helt avhengige av sine billettinntekter for å få hjulene til å gå rundt, så disse ekstra midlene er svært viktige i arbeidet med å opprettholde og sikre videre drift, sier Bratten.

Selv om statsbudsjettet for 2021 innebærer en økning for kulturinstitusjonene, svarer budsjettet bare delvis på utfordringene kultursektoren står foran. I tiden fremover vil også smittevernstiltakene fortsette å prege sektoren.

– Våre medlemsvirksomheter i kultursektoren har opptrådt ansvarlig og stilt lojalt opp om smitteverntiltakene, og de har truffet mange tiltak for å redusere utgiftsiden. De har tatt sin del av ansvaret, men er avhengig av en styrket inntektsside for at langtidskonsekvensene ikke skal bli for store, sier Bratten.

Hun advarer mot tap av viktig kompetanse i en bransje der kontinuerlig arbeid er uunnværlig for å opprettholde den kvalitet som kreves for å levere på toppnivå i internasjonale bransjer.

– Vi mener det er avgjørende å få opp inntjeningspotensialet gjennom mer målrettede smitteverntiltak. Tiltakene må rettes der de treffer godt. Spekter har derfor tatt til orde for at det bør kunne gjøres mer konkrete vurderinger av publikumsantall enn det Covid 19-forskriften legger opp til, knyttet til lokalenes størrelse og egnethet, sier Bratten.