De påpekte at man i en tid da alle kan skape åndsverk hver eneste dag, både i jobb og på fritiden, må unngå lovreguleringer som utilsiktet rammer forhold man ikke har tenkt på.

-Virkeområdet til åndsverkloven utvides stadig, særlig fordi måten vi mennesker bruker teknologi på er i utvikling. Langt flere får status som «opphavere». Loven treffer derfor stadig bredere, sa Juliussen under høringen.

Hun viste blant annet til at utviklingen av apper, nye digitale plattformer og andre hjelpemidler gjør det å skape åndsverk til noe langt mer enn hva man tradisjonelt tenker på.

Ikke behov for vederlagsregler for det som skapes i arbeidsforholdet

Spekters representanter tok også til orde for å opprettholde ordningen med at vederlagsreglene ikke skal gjelde det som skapes i et arbeidsforhold.  

- I et arbeidsforhold er lønnen vederlaget for det som skapes. Skal man ha egne vederlagsregler for arbeidsforhold, griper det dessuten inn i tariffpartenes avtaleforhold. For store grupper av rettighetshavere fastsettes lønnen ved tariffavtaler. Hvilken rettslig status skulle disse avtalene få, dersom enkeltpersoner kunne gå til retten med et krav om avvikende vederlag? spurte Juliussen.

Hun understreket at en slik lovregel etter Spekters syn vil undergrave tariffpartenes ansvar og rolle i inntektspolitikken.

Opphavsrett til det som skapes i arbeidsgivers tjeneste

Departement forslår i proposisjonen å lovfeste det nå ulovfestete prinsippet om at opphavsrett til verk skapt i ansettelsesforhold, i mangel av avtale, ansees overdratt til arbeidsgiver i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål. Arbeidsgiverens ervervsrett er begrenset til bruksformer som kunne forutses da verket ble skapt.

Under høringen ga Juliussen uttrykk for at Spekter støtter en lovfesting av dette prinsippet.

- Spekter støtter også at verket må kunne endres og bearbeides. Det motsatte ville ha svekket verdien av det arbeidstakeren yter i arbeidsforholdet vesentlig. Vi merker oss at departementet også utvider regelen til å omfatte oppdragsforhold, noe vi støtter, sa Juliussen.

Hun slo fast at det ikke er naturlig å behandle oppdragstakere og frilansere annerledes enn arbeidstakere i denne sammenheng.

Les hele Spekters innspill her