Partiene fastslår at strukturen på 11 fylker ligger fast, og at den er en viktig forutsetning for overføring av nye oppgaver. Blant oppgavene som overføres til fylkeskommunene er blant annet kompetanse, integrering, samferdsel, næringsutvikling og folkehelse.

Det framgår av avtalen at en overføring av kulturoppgaver skal vurderes i forbindelse med den kulturmeldingen som er varslet seinere i høst. Spekter har gjennom høringssvar til Hagen utvalget – «Ekspertutvalget for oppgaver til de nye fylkeskommunene» – gitt våre innspill til arbeidet med oppgavefordelingen.

Vi har gått gjennom noen sentrale elementer i avtalen mellom regjeringen og KrF, og vurdert disse nærmere.

Inndeling og fordeling

Det framgår av avtalen at Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal gjennomgå regional stats inndeling for å tilpasse seg den nye fylkeskommunestrukturen, der dette er logisk. Formålet er å styrke mulighetene for samhandling mellom regional stat og fylkeskommunen og innad i staten mellom ulike deler av regional stat.

Det skal prioriteres endringer i regional stats geografiske inndeling som:

• bidrar til effektivisering av statlig forvaltning
• bidrar til bedre samhandling på tvers i staten
• bidrar til bedre samhandling mellom regional stat og fylkeskommunene
• bidrar til forenkling for brukerne: kommuner, næringsliv og innbyggere

Arbeidet med utflytting av statlige arbeidsplasser følges opp, med sikte på å flytte flere arbeidsplasser ut fra Oslo. Videre skal regjeringen påse at de statlige retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon følges opp, slik at nye statlige arbeidsplasser som hovedregel skal etableres utenfor Oslo.

Det er også enighet om å redusere byråkratiet og bidra til en mer effektiv offentlig forvaltning. Færre fylkeskommuner skal samlet sett føre til færre ansatte i administrative stillinger, færre heltidspolitikere på regionalt nivå og mer ressurser til tjenester som kommer innbyggere og næringsliv til gode.

Spekters innspill i forkant

I Spekters høringssvar ble det understreket at ekspertutvalgets egne retningslinjer for fordelingen av oppgaver, burde kommet tydeligere til uttrykk i utvalgets konklusjoner. Utvalget la følgende fem retningslinjer til grunn for sitt arbeid:

1. Oppgaver bør legges så nært innbyggerne som mulig, men på et så høyt nivå som nødvendig for å sikre en kostnadseffektiv oppgaveløsning

2. Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave, skal også ha fagmiljøet tilknyttet oppgaven og ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen

3. Oppgaver som krever utøvelse av politisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer

4. Oppgaver som krever stor grad av samordning, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan.

5. Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, bør være et statlig ansvar. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning.

Spekter støttet opp om at en effektiv offentlig sektor må tillegges betydelig vekt i de beslutninger som skal tas på dette området, og at reformen er en mulighet til å rydde opp i ansvarsområder mellom forvaltningsnivåene, og dermed bidra til effektivitet.

En svakhet ved rapporten fra ekspertutvalget var at den ikke utredet godt nok hva de mulige gevinstene vil være ved å la fylkeskommunene overta en så stor andel av oppgavene. På den andre siden var heller ikke mulige kostnader estimert. Særlig kom dette til utrykk på områder der tunge fagmiljøer foreslåes splittet opp i desentraliserte enheter.

Spekters vurdering av resultatet

Enigheten mellom H, FrP, V og KrF går ikke like langt som ekspertutvalgets forslag. De mest ytterliggående forslagene er borte, samtidig som flere forslag til overføring skal utredes nærmere. Fortsatt hefter det mye usikkerhet rundt hva som faktisk skal overføres, da det er flere områder og oppgaver som skal utredes nærmere før en eventuell overføring.

Som Spekter påpekte i høringssvar var noe av formålet med fylkesreformen å få en jevnere fordeling mellom fylkene, både i innbyggertall og geografisk størrelse. Det nye fylkeskartet viser imidlertid at variasjonen i folketall og landareal mellom fylkene har økt, og dette faktum synes fortsatt ikke å bli tillagt nok vekt i forslaget fra H, FrP, V og KrF.

Kompetanse og integrering

I avtalen legges det opp til at:

• Fylkeskommunene får et utvidet ansvar for regional kompetansepolitikk (oppfølging av Prop. 84 S)
• Fylkeskommunenes rolle i kompetansereformen tydeliggjøres i kommuneproposisjonen for 2020.
• Tilskudd til karriereveiledning overføres til fylkeskommunene (om lag 30 mill. kroner). Samarbeidet regionalt med NAV opprettholdes som nå.
• Tilskudd til studieforbund utredes med sikte på endringer i innretningen som muliggjør at noe overføres til fylkeskommunene, og deling mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. (om lag 200 mill. kroner)
• Det utredes om fylkeskommunen bør få en større rolle i samordning av kompetansepolitikken for å bidra til økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet
• Det utredes innen 1.12.18 om ansvaret for arbeidsmarkedsopplæring bør ses i sammenheng med fylkeskommunens ansvar for opplæring og grunnleggende kompetanseutvikling.
• Tilskudd til bedriftsintern opplæring (BIO) overføres til fylkeskommunen
• De nye fylkene skal ta et større ansvar på integreringsområdet. Dette gjelder særlig ansvar for å kvalifisere innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov. Dette vil innebære en styrking av regionenes rolle i kompetansepolitikken og bidra til å øke sysselsettingen blant innvandrere.

Spekters innspill i forkant

• Spekters konklusjon på området kompetansepolitikk var at forslagene fra ekspertutvalget var vidtrekkende uten at de administrative og økonomiske konsekvenser var godt nok belyst.
• Spekter påpekte også at forslagene medførte en rekke dilemmaer som burde diskuteres nærmere før det er mulig å konkludere med hvilke oppgaver som bør overføres fylkeskommunene, samtidig som det burde gjennomføres en nærmere analyse av hva effektene kan bli og av hva det vil innebære av kostnader.
• I høringssvaret påpekte Spekter at flere virkemidler og ressurser bør legges til fylkeskommunene når det gjelder å utforme og forvalte kompetansepolitikken, men at dette ikke bør innebære at nasjonale kompetansemiljøer innen området reduseres så kraftig som ekspertutvalget foreslår. Vi mente at utvalget i for liten grad drøftet hvilke oppgaver innen kompetansepolitikken som faktisk bør være nasjonale oppgaver, og hvor disse oppgavene skal forvaltes for å gi de nødvendig tyngde i en nasjonal sammenheng.

Spekters vurdering av resultatet

Samarbeidspartienes enighet synes å være betydelig nærmere Spekters høringsinnspill enn ekspertutvalgets anbefalinger. Partiene foreslår blant annet en nærmere utredning av om fylkeskommunene skal få en større rolle i samordning av kompetansepolitikken, og i tillegg foreslåes det en fornuftig opprydding av ansvarsområder innenfor utdanningsfeltet. De forslagene som mest dramatisk ville tappet sentrale kompetansemiljøer for ressurser er tatt ut og erstattet med forslag om utredning.

Samferdsel

I avtalen heter det at koordinering av kollektivtrafikken mellom fylke og stat utvides for å bidra til at begge parter når målsettingene innenfor kollektivområdet. Dagens samarbeidsavtaler mellom Jernbanedirektoratet og fylkeskommunen utvides til også å omfatte:

• Ruteendringsprosesser, herunder når og hvordan prosessen skal være.
• Fylkeskommunen tar ansvar for dialogen med kommunene.
• Produksjon av transporttjenester.
• Utforming av krav til hele eller deler av tilbudet,
• Byvekstavtale
• Avtale for øvrige deler av fylkene
• Samspillet mellom buss- og togtilbud.
• Forpliktende samarbeide om ruteinformasjon.»
• Den statlige tilskuddsordningen for utvidet TT-tilbud innlemmes i rammen til fylkeskommunen, men ikke før ordningen er blitt finansiert som en nasjonal ordning.
• Ikke-statlige flyplasser [dvs. ikke-Avinor flyplasser]: Tilskuddene overføres fra staten til fylkenes rammetilskudd.
• Notodden, Stord og Ørland var i SDs budsjett for 2018 foreslått bevilget til sammen 30,1 millioner kr som «kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning».
• Med endringen blir nå opp til henholdsvis Vestfold og Telemark, Vestland og Nordland (og eventuelle andre fylker for framtiden) om de vil prioritere å støtte slike lufthavner utenfor Avinors system.
• Innkjøp av innenlandske flyruter flyttes fra stat til fylker
• Administrasjonen av fylkesveinettet overføres fra Statens vegvesen til fylkene (allerede vedtatt av Stortinget).

Spekters innspill i forkant

I Spekters kollektivtrafikkstrategi legger vi vekt på å la markedet, det vil si kundenes behov, i større grad være styrende for den konkrete utviklingen. Spekter mener at det vil gi større nytte for de reisende, og dermed større kollektivandel og bedre nytte for samfunnet. I denne konteksten vil Spekter trekke fram at organisering og plassering av innkjøpsfunksjonen først og fremst bør bestemmes ut fra hva som tjener kundenes behov for transporttjenester.

For at utviklingen i kollektivtrafikken skal bli en suksess, trenger vi virkemidler og organisering som får aktørene til å trekke i samme retning. Vi må skape funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner. Politikken må sette de overordnede målene og rammene, mens kundens og markedets nåværende og framtidige behov må være styrende for løsningene.

Spekters vurdering av resultatet

Det kan se ut som at staten tar et sterkere koordineringsansvar/helhetsansvar for kollektivtrafikken. Dette er en videreføring av Jernbanereformen. Det er mulig at fylkene kommer i sterkere inngrep med ruteplanprosessen som høringspart, og i tillegg får en rolle mellom kommunene og Jernbanedirektoratet i jernbanespørsmål.

Næringsutvikling og næringsrettet forskning

I avtalen slås det fast at fylkeskommunen skal styrkes som næringspolitisk aktør ved at det flyttes oppgaver fra SIVA og IN til fylkeskommunene. Målsettingen er at de skal flyttes innen 1.1.2020.

Den helhetlige gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet kan bidra til at ytterligere oppgaver som kan styrke fylkeskommunens rolle som næringspolitisk aktør flyttes til fylkeskommunene. Det skal særlig ses på utflytting av oppdragsgiveransvaret for virkemidler knyttet til småbedrifter og lokale/regionale formål. Det skal også utredes om det er behov for endringer i organisasjons- og tilknytningsformen for de nasjonale virkemiddelaktørene, herunder SIVA og Innovasjon Norge.

Det er en målsetting å styrke de regionale forskningsfondene, RFF. For å sikre økt FoU-innsats i næringslivet, er det behov for å supplere nasjonale virkemidler med regionale virkemidler som tar hensyn tilat det er ulike FoU-behov og -muligheter i regionene. Fylkeskommunene kjenner bedriftene i sin egen region og deres FoU-behov og har særlig gjennom RFF en viktig oppgave i å mobilisere og kvalifisere regionale aktører til forskning.

Størrelsen av andelen RFF skal styrkes med, avklares etter en gjennomgang av de ulike nasjonale næringsrettede virkemidlene. Det skal særlig arbeides med en nærmere konkretisering av hvilke virkemidler som vil styrke fylkeskommunenes rolle i å mobilisere og kvalifisere virksomheter til å investere mer i FoU. Virkemidler som departementene skal vurdere i denne sammenheng er blant annet:

• FORREGION
• RFF
• Ordningene med Nærings-ph.d.
• MABIT-ordningen
• Mobilisering til Skattefunnordningen.

Spekters innspill i forkant

Spekter ser at det kan være hensiktsmessig å vurdere hvilket forvaltningsnivå som bør ha ansvar for nærings- og innovasjonspolitikken, og hvordan virkemiddelapparatet bør organiseres. Her er det viktig at vurderingene baseres på grundige analyser av hva som gir best resultater på dette politikkområdet samlet sett. Det er med andre ord konsekvensen for næringsutvikling og innovasjon som må være avgjørende, ikke hensynet til at fylkeskommunen kan ha behov for nye oppgaver eller eksistensen av bestemte virksomheter innenfor virkemiddelapparatet.

Næringsutvikling, forskning og innovasjon er områder som krever fagkompetanse på en rekke områder. Det vil kunne være vanskelig for fylkeskommunene å bygge opp det nødvendige fagmiljøet. Denne utfordringen blir tydeligere gjennom at reformen ser ut til å resultere i en struktur med noen store og noen relativt små fylkeskommuner.

Ekspertutvalget foreslo å legge ned Siva SF og å overføre virksomheten til fylkeskommunen. Sivas samfunnsoppdrag handler om ny industri, nye arbeidsplasser og levedyktige lokalsamfunn i hele Norge. Spekter støttet derfor ikke utvalgets forslag om å overføre Siva til fylkeskommunene.

Spekters vurdering av resultatet

Partiene følger ikke opp ekspertutvalgets forslag om å legge ned SIVA. Samtidig ligger det flere forslag i avtalen som kan føre til endringer i organisasjons- og tilknytningsformen for de nasjonale virkemiddelaktørene, herunder SIVA og Innovasjon Norge. Næringsutvikling, forskning og innovasjon er områder som krever fagkompetanse på en rekke områder, og det er viktig at dette tas hensyn til i den videre vurderingen av det næringsrettede virkemiddelapparatet som er varslet i avtalen.

Kultur

Avtalen slår fast at Hagen-utvalgets forslag vurderes i den kommende kulturmeldingen. Et større fylkeskommunalt ansvar for kulturoppgaver varsles i oppgavemeldingen.

Spekters innspill i forkant

Spekter mener vurderingene om oppgavefordelingen på kulturområdet må gjøres med kulturpolitiske mål for øyet. Ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet må ikke endres hvis hensikten kun er å tilføre det regionale nivået flere oppgaver og ansvar. Spekter har tillit til at den kommende kulturmeldingen vil utrede dette spørsmålet grundig nettopp med utgangspunkt i en helhetlig nasjonal kunst- og kulturpolitikk. Det vil tjene både regionreformen, publikum og kulturlivet i Norge at beslutningen om hvorvidt disse oppgavene skal overføres til regionene blir sett i sammenheng med den kommende kulturmeldingen.

Spekters vurdering av resultatet

Det er fortsatt uavklart hvilke oppgaver som vil bli overført til fylkeskommunene. For Spekter er det grunnleggende at ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet ikke må ikke endres hvis hensikten kun er å tilføre det regionale nivået flere oppgaver og ansvar.

Helse

I avtalen legges til grunn at hele folkehelseporteføljen som i dag ligger hos FM overføres fylkeskommunen, med unntak av tilsynsoppgaver og midler som er direkte supplerende til kommunenes inntektssystem og som bør forvaltes helhetlig av staten. Det innebærer at midlene til "Leve hele livet" ikke flyttes. Konkret betyr dette at følgende tilskudd flyttes til fylkeskommunen:

• Tilskudd til friskliv, mestring og læring
• Tilskudd til tverrfaglig innsats på rusfeltet
• Midler i program for folkehelsearbeid som i dag forvaltes av Helsedirektoratet innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene etter programperioden.

Spekters innspill i forkant

Ekspertutvalget skriver i rapporten at de ser behovet for en nærmere diskusjon av spørsmål knyttet til sykehusorganisering og anbefaler at organiseringen av sykehusene vurderes på nytt. Utvalget mener at en fylkeskommunal modell da bør inngå i vurderingene.

Spekter vil minne om at Kvinnsland-utvalget la fram sine konklusjoner så sent som 01.12.16. De foreslo ingen endring i organiseringen av RHF-ene og HF-ene.

Utvalgets forslag er for øvrig også behandlet av både Regjeringen og Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet for 2018. Spekter kan ikke se noen grunn til at dette spørsmålet nå skal utredes på nytt og viser til Kvinnsland-utvalgets konklusjoner. Vi vil anbefaler at dette står fast i den videre prosessen.

Spekters vurdering av resultatet

Samarbeidspartiene har ikke tatt til følge anbefalingen fra Hagen-utvalget om å vurdere sykehusorganisering på nytt. Kvinnslandutvalgets konklusjoner om framtidig organisering ligger dermed fast.

Det er varslet at oppgavemeldingen legges fram for Stortinget 19.oktober.