- Reformenes tid er ikke forbi
- Vi kan ikke basere morgendagen på gårsdagens premisser og reguleringer. Derfor vil det komme flere reformer innenfor samferdselssektoren, sa statssekretær Anders B. Werp på Spekters frokostmøte om transporttilbudet.
Han lovet tydelige avtrykk av dette i den kommende Nasjonale transportplan (NTP).
Werp viste til at samfunnet må ha en infrastruktur som tar vare på velferden og bidrar til at den kan utvikle seg videre.
-Vi blir stadig mer transportavhengig. Den teknologiske utviklingen innebærer at vi vil utvikle nye og smarte transportløsninger. Det betyr mer individtilpasning og bruk av andre energikilder. NSBs tilbud med bybiler er et godt eksempel på en slik framtidsrettet tenkning, sa Werp.
Statssekretæren understreket at samferdselssektoren må bli mindre miljøbelastende, og at utslippene fra sektoren må reduseres.
- Det siste året har utslippene fra veisektoren gått ned. Vi må bidra til at denne utviklingen kan fortsette. Det skal fortsatt brukes store penger på å utvikle infrastrukturen, og vi er avhengig av å gjøre dette på en mest samfunnsøkonomisk måte. Nye Veier viser tydelig hva man kan få til gjennom å endre måten å bygge veier på. De er et godt eksempel på hvordan man kan få mer vei ut av hver investert krone, sa Werp.
NSB med nye løsninger
- NSB er i ferd med å utvikle nye dør til dør løsninger for kundene. Kundene skal bruke oss med glede, de skal ikke tvinges til å bruke oss, sa konserndirektør Geir Isaksen i NSB.
Han understreket behovet for å bygge et kollektivtilbud som er så attraktivt at det er et reelt alternativ til bilen.
-Tilbyderne i transportsektoren må samspille på en annen måte enn i dag, og her gir Entur et vesentlig bidrag. Reisetilbudet må gis brukerne i en sømløs og enkel form. Vår satsing på bybiler er et alternativ til privatbilen, og samtidig er det et viktig bidrag for at kundene skal bruke vårt tilbud med glede, sa Isaksen.
Han understreket at det hjelper det lite med ambisjoner om dør til dør løsninger uten fungerende infrastruktur. Han viste til at vedlikeholdsetterslepet må løses og at infrastruktur må bygges der det gir størst virkning.
Utredningsinstruksen motvirker sløsing
Hilde Singsaas, direktør i Direktoratet for økonomistyring, viste hvordan Utredningsinstruksen er en god medisin mot sløsing.
-Målet til Direktoratet for økonomistyring er å få mest mulig velferd for fellesskapets ressurser. I det daglige hører vi mest om kostnadseffektivitet. Det er viktig å gjøre tingene på riktig måte. Men det er enda viktigere å gjøre de riktige tingene – å velge de riktige prosjektene, sa Singsaas.
Utredningsinstruksens første og grunnleggende spørsmål, er «Hva er problemet, og hva vil vi egentlig oppnå?». Singsaas fortalte at her er det mange fallgruver – for eksempel at man forveksler mål og virkemidler.
- Hvis tiltaket blir oppfattet som selve målet, vil man ikke stille de riktige spørsmålene – og fort gå glipp av gode svar, sa Singsaas.
Anbefaler enkle, få og tydelige mål
– Ha enkle, få og tydelige mål som du følger hver dag, sa Ingrid Hovland, administrerende direktør i Nye Veier.
Hovland beskrev hvordan Nye Veiers oppdrag er å levere bedre samfunnsøkonomi i prosjektene. De bygger større bo- og arbeidsmarkedsregioner. Nye Veier bruker digital samhandling og tidlig involvering med kommuner og entreprenører. Innovasjonene gir også nytte utover sparte penger.
- Bedre traseer med mindre omfang av dyre konstruksjoner sparer ikke bare penger. Det sparer også klimagassutslipp i byggefasen, sa Hovland.
Mål om mer jernbane for pengene
– Vi justerer traseer, endrer parsellgrenser, og utvider prosjekt på tvers av statsbudsjettperioder, for å kunne få mer jernbane igjen for pengene, sa Gorm Frimannslund, administrerende direktør i Bane NOR.
Frimannslund fortalte hvordan Bane NOR nå forbereder konkurranseutsetting av drift og vedlikehold, og bruker fireårige avtaler for å få mer vedlikehold igjen for pengene. De bruker også eiendomsutvikling for å finansiere forbedringer av infrastrukturen for passasjerer og godstrafikk, samtidig som det gir byutvikling.
Digital infrastruktur er avgjørende for transporttilbudet
Enturs administrerende direktør Johnny Welle, fortalte hvordan digital infrastruktur er grunnleggende i moderne transporttilbud. Entur kobler data fra 60 ulike tilbydere av kollektivtransport i Norge. Selskapet lager og tilbyr standardiserte systemer for reiseplanlegging og billettering. Målet er både å bidra til flere kollektivreiser, og til å spare det offentlige for å dublere investeringer og driftskostnader.
– En app er ikke kjernen i digital infrastruktur. Appen er et vindu inn i infrastrukturen, sa Welle. Vi kobler data fra ulike transporttilbydere. Vi får mange positive tilbakemeldinger fra våre brukere. De forteller at de oppdager kollektivtilbud som allerede finnes.
Må både tenke nytt, og bygge på det vi har
- Teknologien utvikles i rasende fart. Samtidig gir økt urbanisering behov for nye mobilitetsløsninger. I Norge må vi definere satsingsområder. SINTEF vil gjennom vår tverrfaglige kompetanse bidra til å utvikle autonome transportsystemer, nullutslippsteknologi og effektiv bruk av data i transportsektoren, sa spesialrådgiver i SINTEF, Beate Kvamstad-Lervold.
Hun fastslo at man både må tenke nytt, og samtidig bygge videre på de positive tiltak som allerede er igangsatt.
- Avinor er, gjennom sin satsing på elektriske fly, et godt eksempel på en framtidsrettet tenkning. Entur er det samme innenfor databehandling og individuell tilpasning av transportsystemet, sa Kvamstad-Lervold.