Stortinget har i dag vedtatt en ny krisepakke for virksomheter som sliter tungt som en følge av Koronapandemien. Dessuten har partiene på Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å øke posten i statsbudsjettet for kjøp av persontransport med tog med 550 mill. kroner.

Dette skal ta høyde for midlertidig økt kjøp av persontransport med tog for å opprettholde et grunnleggende togtilbud for arbeidsreiser. I tillegg har togoperatørene fått utsatt frist på betaling av infrastrukturavgifter.

- På grunn av restriksjonene som en følge av Korona-pandemien har antall personer som reiser med tog stupt de siste ukene. Billettinntektene til togselskapene har som en følge av dette falt med 90 prosent. Partiene på Stortinget anerkjenner at kollektivtransport blant annet bidrar til at samfunnskritisk personell kan reise til og fra jobb, og de utrykker tydelig at de ønsker å opprettholde et grunnleggende tilbud av kollektivreiser med tog gjennom en periode med redusert reiseaktivitet som følge av virusutbruddet. Men de burde ha benyttet muligheten til å sette inn tiltak som treffer enda bedre, sier Bratten.

Stortinget viser til at Jernbanedirektoratet har betalt togselskapene basert på ordinær ruteplan, samtidig som selskapene har kunnet redusere togtilbudet. Redusert merverdiavgift på transport, og de generelle tiltakene for næringslivet trekkes også fram som tiltak som vil avhjelpe situasjonen for togoperatørene. Dessuten åpnes det for å inngå midlertidige kjøp av tilleggsavtaler for arbeidsreiser. Disse avtalene vil gjelde i en tidsbegrenset periode og avsluttes så snart grunntilbudet kan dekkes innenfor eksisterende avtaler.

- Det er positivt at  det utrykkes så klart at det kan inngås midlertidige tilleggsavtaler for å opprettholde et grunnleggende tilbud for arbeidsreiser. Men jeg vil minne om at Spekter på vegne av togoperatørene har foreslått en rekke tiltak som treffsikkert vil bidra til å bedre situasjonen for togoperatørene. Det er avgjørende med tiltak som både gir positiv effekt på egenkapital og likviditet. Det er ikke nok å utsette betaling av infrastrukturavgifter. Selskapene må slippe å betale disse avgiftene i unntaksåret 2020, sier Bratten.

Bratten viser til innspill til krisepakken som Spekter sendte over til Samferdselsdepartementet i mars som både beskrev den dramatiske situasjonen for togoperatørene, og samtidig pekte på flere mulige tiltak som både vil ha umiddelbar effekt og som dessuten er ubyråkratiske. Her ble det blant annet foreslått:

  • fjerning av infrastrukturavgiftene pålagt av Bane NOR med tilbakevirkende effekt fra 1. januar 2020 og med varighet ut året, med kompensasjon til Bane NOR for inntektsbortfallet
  • reduksjon i kostnaden til leie av terminaler og lastekraner for godstogvirksomhetene

- Foreløpig er ikke disse forslagene fulgt opp, men vi forventer at både regjering og Stortinget vil komme med nye tiltak for togoperatørene de nærmeste ukene. Situasjonen krever det, sier Bratten.

Positiv til kompensasjonsordningen for virksomheter i krise

Stortinget har nå vedtatt en kompensjonsordning for virksomheter som har mistet inntektsgrunnlaget og som står i fare for å bukke under som en følge av krisen. Bratten er positiv til den vedtatte pakken, men kommer samtidig med en advarsel.

-  Spekter er fornøyd med at Stortinget så raskt har samlet seg om en løsning med støtte til virksomheter som sliter tungt som en følge av pandemien. Dette er et viktig bidrag til å få fart i økonomien igjen når krisen er over. Nå er det viktig at pengene som skattebetalerne skal stille til rådighet kommer de bedriftene til gode som faktisk skal ha dem. Det er viktig å påse at denne ordningen ikke blir utnyttet av useriøse aktører i arbeidslivet, sier Bratten.

Bratten synes også det er positivt at Stortinget styrker potten til kompetansehevende tiltak for arbeidstakere.

- Det er bra at det satses på kompetanseheving, men samtidig må vi også her sørge for at pengene benyttes på en best mulig måte. Det er viktig at systemene som skal ivareta tiltakene faktisk kan levere et godt produkt, sier Bratten.