-Nei til felles likestillings- og diskrimineringslov
-Selv om vi har kommet langt når det gjelder likestilling mellom kjønnene, er vi langt fra i mål. Vi mener derfor at likestillingsloven bør opprettholdes som egen lov. Med en felles diskriminerings- og likestillingslov, er det fare for at likestillingsarbeidet svekkes, sa Spekters representanter direktør Tore Eugen Kvalheim og fagsjef for myndighetskontakt Odd Erik Stende i høringen i Stortinget 9. mai.
Spekter var enig med LO og Unio i motstanden mot en felles diskriminerings- og likestillingslov, og viste til at det blant annet fortsatt er utfordringer knyttet til kjønnsdelt arbeidsmarked, jenter og gutters utdanningsvalg, andel kvinner i ledende stillinger, og at det fortsatt er kvinner som tar mest av omsorgsarbeidet.
Positiv særbehandling
Spekter støtter forslaget om at adgangen til positiv særbehandling videreføres og at også menn omfattes av generell adgang til særbehandling. Dagens likestillingslov gir bare i begrenset grad slik adgang. Ved å gjøre bestemmelsen kjønnsnøytral vil loven kunne bidra økt fleksibilitet i arbeidet for reell likestilling mellom kjønnene.
Aktivitetsplikt og redegjørelsesplikt virker byråkratiserende
Spekter har lenge vært skeptisk til en lovfestet aktivitetsplikt for arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte. Dette kan bidra til en «skjematilnærming» til likestillingsarbeidet. Spekter frykter at virksomhetene blir mere opptatt av å oppfylle de enkelte punktene, heller enn å fokusere på et fornuftig bevisstgjøringsarbeid og kulturendringer som kan føre til varige positive endringer. Derfor gikk Spekter imot forslag om aktivitetsplikt.
Spekter har også lenge påpekt at redegjørelsesplikten fører til unødvendig byråkrati og merarbeid for virksomhetene. I høringen utrykte Spekter tilfredshet med at den ikke foreslås videreført.
Positive til ny nemnd – men rettsikkerheten må ivaretas
Spekter ga støtte til forslaget om at håndheveroppgavene skal skilles ut fra Likestillings- og diskrimineringsombudet og overføres til en nemnd. Spekter mener at et organisatorisk skille mellom lovhåndheving og pådriverarbeid vil bidra til større rolleklarhet og til at ombudet dermed får økt legitimitet. Det vil gi en profesjonalisering av håndheverrollen, samtidig som ombudet kan stå friere i sin pådriverfunksjon. Spekter ga uttrykk for at arbeidslivets parter må være representert i nemda siden mange av sakene gjelder i arbeidslivsområdet.
Spekter støtter ikke forslaget om at nemnda skal få kompetanse til å avgjøre spørsmål om oppreisning og tilkjennegi erstatning på arbeidslivets område. Departementet begrunner forslaget blant annet i effektiviseringshensyn, men det er etter Spekters oppfatning ikke et godt nok argument for forslaget. For å sikre at rettssikkerheten fullt og helt blir ivaretatt for den av partene som blir anklaget for diskriminering, mener Spekter at slike saker må føres for de ordinære domstoler. Rettsikkerhetsvern knyttet blant annet til saksbehandlingsregler og muligheten til at begge parter får fremmet sitt syn, gjør domstolene best egnet til å forestå en forsvarlig saksbehandling som begge parter har tillit til.
Se høringen på Storingets Nett-TV
Last ned Spekters høringssvar: