Nasjonal transportplan må prioritere det som er mest nyttig for samfunnet
- Samfunnsøkonomisk nytte må være det viktigste prioriteringsverktøyet, vedlikehold må prioriteres, infrastrukturen må brukes mer effektivt og reformene og innovasjonen må fortsette, sa spesialrådgiver i Spekter Mekonnen Germiso på samferdselsministerens innspillskonferanse.
Germiso vektla videre at en mer bærekraftig økonomisk vekst og økt verdiskapning i norsk næringsliv er grunnleggende for å sikre en sterk velferdsstat også i framtiden.
- Ny Nasjonal transportplan må bidra til bærkraftig økonomisk vekst og verdiskapning. Dette innebærer blant annet at man legger samfunnsøkonomisk nytte til grunn for prioriteringene i den kommende planen, inkludert at vedlikehold prioriteres høyt, sa Germiso.
Før korona var utfordringene fra rask digitalisering og fallende petroleumsinntekter tydelige. Koronasituasjonen har sannsynligvis akselerert begge deler med varige resultat. Derfor mener Spekter det er viktig at både privat og offentlig sektor evner å øke produktiviteten og omstille seg. Det er viktigere enn noen gang at Nasjonal transportplan støtter opp under behovet for bærekraftig økonomisk vekst og økt verdiskapning.
Nasjonal transportplan må derfor prioritere tiltak som gjør at
- Arbeidstakerne kommer seg til arbeidsplassene sine raskt og miljøvennlig, med færre forsinkelser enn i dag
- Gods- og varetransporten blir mer effektiv, så miljøbelastningen og næringslivets transportkostnader reduseres.
- Bo- og arbeidsmarkedsregioner forstørres, slik at arbeidstakere med kompetanse og arbeidsgivere med behov for den kompetansen finner hverandre
Samfunnsøkonomiske beregninger er det beste verktøyet for prioritering mellom tiltak
Det må prioriteres mellom alle forslagene som har de ovennevnte målene som begrunnelse. For det er ikke penger til alt vi så gjerne vil.
Kost/nytteberegninger er et kraftfullt verktøy for å finne hvilke tiltak som gir mest nytte igjen til samfunnet for pengene samfunnet legger inn. Enkelte har en oppfatning om at samfunnsøkonomisk nytte bare er teori, og at resultatene ville vært dramatisk annerledes om man bare tok hensyn til noen andre faktorer i regnestykkene. Spekter er uenige i det. Optimalisering av nytteberegningene er et kontinuerlig arbeid. Men de er strengt tatt den beste tilgjengelige metoden for å finne ut om det er fornuftig for samfunnet å omgjøre en plan til virkelighet.
Det er lønnsomt å ta vare på det vi har. Derfor må det prioriteres
Norge har over 10.000 km riksvei og 3800 km jernbane med regulær trafikk. Disse representerer enorme verdier og nytte for samfunnet. Det er hverken fornuftig eller realistisk at alt dette skal bygges på nytt innen overskuelig framtid. Det vi har må tas vare på. Det er ikke lønnsomt å la ting forfalle inntil det blir ødelagt og enorme reinvesteringer må til.
Veiene må vedlikeholdes, så det ikke blir dype hull i asfalten som både ødelegger veien raskere og sliter på bilene. Vedlikehold er lønnsomt for samfunnet. Etterslepet må tas igjen.
Jernbanene må vedlikeholdes, slik at togene følger rutetabellen, dagligvarene og de viktige reservedelene kommer fram til avtalt tid og folk kommer seg til jobb eller for å hente i barnehagen til avtalt tid. Vedlikehold er lønnsomt for samfunnet. Etterslepet må tas igjen.
Avinor må få mulighet til å gjennomføre optimale vedlikeholdsprogram selv under koronakrisen, slik at økonomien også i luftfartsinfrastrukturen over tid blir best mulig.
Det lønner seg å utnytte det vi har mer effektivt. Derfor må det prioriteres
Før korona hadde storbyområdene kollektivtrafikk og veikapasitet som kun ble fullt utnyttet i rushet morgen og ettermiddag – altså fire timer i døgnet. Ellers i døgnet var det strengt tatt mer plass enn det som egentlig trengs. Oslo Economics har beregnet at dersom bare ti prosent av dem som reiste i rushtiden i de fire største byene i Norge flyttet sin reise utenom rushet, ville bilistene spare fire milliarder kroner i året i reisetid og køkostnader, mens kollektivpassasjerene ville spare mellom én og to milliarder i året i opplevde trengselskostnader. Nå under korona ser vi en mye større forskyvning i trafikken enn ti prosent - og vi er spent på hvor store varige endringer som kommer ut av dette.
I Storbritannia begynte man allerede for et par år siden å diskutere det faktum at selv om stadig flere reiste med tog, var det stadig færre som reiste på månedskort. Det var et tegn på et arbeidsliv i endring. Færre reiste til kontoret fem dager i uka for å være der klokka ni og hjem igjen klokka fem. Korona vil sannsynligvis akselerere denne utviklingen – også i Norge. Endringene vi ser er så store at forskerne mener det kan være på tide å finne alternativer til månedskortet som betalingsmodell. Det er paradoksalt at vi har en app på mobilen som har som hovedoppgave å fungere som et pappkort.
Spekter mener at Nasjonal transportplan bør ta aktiv stilling for en ekte digitalisering, som innebærer mer kundetilpasning og større incentiver i betalingsmodellene. Da kan infrastrukturen utnyttes bedre og de samlede kostnadene for kollektivpassasjerer, bilister og samfunn reduseres.
Bygging og vedlikehold av samferdselsinfrastruktur er i stor grad spesialisert høykompetansearbeid. Særlig gjelder det på jernbanen. NTP bør prioritere å utnytte spesialmaskiner og spesialkompetanse jevnt, hvert år og så store deler av året som mulig, for å få maksimal effektivitet og reduserte kostnader. Et sporombyggingstog må betales for uansett om det er i aktivitet eller står stille – så det mest effektive er å utnytte det hvert år og så store deler av året som mulig.
Spekter mener at Nasjonal transportplan må prioritere å holde et jevnt høyt nivå på vedlikeholdsinnsatsen, slik at kompetanse og maskiner kan utnyttes så effektivt som mulig. Det gir mest vedlikehold for pengene.
Fokus på kunder og brukere gir bedre tjenester
Spekter mener at neste NTP må fokusere enda sterkere på tilbudet til trafikantene. Hva er det trafikantene trenger? Motorveier og dobbeltspor er bare midler, ikke mål. Ideelt sett bør man vedta å bygge reisetider, kapasitet og attraktivitet – så er infrastrukturen bare ett av flere midler som må til for å realisere det.
For eksempel må Nasjonal transportplan prioritere at det skal være nok togsett til å bruke jernbanesporene effektivt. Norske tog viser i sin nye langtidsplan flere konkrete og talende regneeksempler på at det fram til nå er underinvestert i togmateriell i det norske jernbanenettet. Togoperatørene er henvist til å kjøre foreldet togmateriell i stedet for å bytte det ut i tide. Pengene som brukes på høye drifts- og vedlikeholdskostnader til gammelt materiell, kunne i stedet vært brukt til å gi kundene nye og bedre tog å reise med.
En høyere investeringstakt enn i dag gir lavere livsløpskostnader både på grunn av at man kan standardisere og fordi man kan unngå unødvendig kostbart vedlikehold og mye tid på verksted for gammelt materiell i stedet for nyttig tid ute i trafikk.
Ikke minst gir nyere togsett også et mer attraktivt tilbud for passasjerene. Operatørene mener de nye Flirt-togsettene er en viktig forklaring på passasjerveksten på jernbanen de siste årene – selv på baner der det ikke er investert tungt i infrastrukturen. Passasjerene liker rett og slett de nye togene!
Flytoget, som er et konsept 100 prosent basert på billettinntektene, har valgt å gjøre hyppigere oppgraderinger av eksisterende togsett og anskaffe nye tog – for å være attraktive og tiltrekke seg flere kunder.
Tilsvarende var innføringen av nye T-banetog i Oslo en viktig forklaring på den kraftige passasjerveksten. Mer pålitelig drift, mindre støy og mer tiltalende utseende gjorde det mer populært å reise kollektivt – også på baner der infrastrukturen grovt sett var den samme.
Nye tog og flere tog vil også gjøre at man kan utnytte infrastrukturen mer effektivt, blant annet fordi det gir økt kapasitet på samme jernbanestrekning. Det blir plass til flere passasjerer på de nye togene. De bruker også mindre tid, fordi de akselerer raskere og bestilles med bredere dører og universell utforming så det går raskere for passasjerene å komme av og på.
Spekter mener at man i NTP 2022-2033 bør prioritere å la Norske tog øke investeringene i togmateriell for å redusere drifts- og vedlikeholdskostnadene og øke passasjertallene og inntektene i togtrafikken. Spekter mener også det bør gjøres en tillitsreform, der materiellselskap og togoperatører – som sitter tettere på problemstillingene – får tillit til at de sammen kan gjøre de riktige valgene om togmateriell. Det uten å spørre Stortinget hver gang det skal kjøpes inn tog. Operatørene betaler både for leien av togene og for vedlikeholdet av dem. Ved å la operatørene optimalisere sine kostnader, kan også statens kostnader til offentlig kjøp reduseres. Slik blir totaløkonomien for staten bedre.
Flytting av gods fra vei til bane for trafikksikkerhet og miljø
Gods på bane kan gi en stør økning i utslippsfri godstransport over lange avstander lenge før elektriske lastebiler kan. Jernbanelinja ligger der. Det trengs noen lengre kryssingsspor, forsterket strømforsyning og mer moderne terminaler. Men oppgraderingen kan gi solide resultat for overkommelige midler. Kombinert med elektriske lastebiler i hver ende, kan vi raskt etablere utslippsfrie transportkjeder for gods mellom landsdelene i Norge – og ut av landet.
Det trengs fortsatte reformer og innovasjon for at NTP skal lykkes
Erfaringene fra Nye veier viser at det er enorme gevinster å hente i å kombinere et langsiktig klart oppdrag om effektivitet og lønnsomhet i en samlet portefølje, med forutsigbar finansiering og stor frihet i hvordan oppdraget skal løses. Nye Veier styres av vedtekter på én A4-side, en avtalefestet prosjektportefølje bestemt av staten, med et fast årlig beløp til finansiering. Titalls milliarder i byggekostnad er spart og titalls milliarder i økt samfunnsnytte er oppnådd. Planleggingstiden og byggetiden er redusert.
Spekters syn oppsummert
Spekter mener at NTPs bidrag til verdiskapningen i samfunnet må tillegges betydelig mer vekt. Samfunnsøkonomisk nytte må være viktigste prioriteringsverktøy. Det inkluderer at vedlikehold må prioriteres, infrastrukturen må brukes mer effektivt og at reformene og innovasjonen må fortsette. Dersom Nasjonal transportplan prioriterer det, så vil vi få gjennomført mer av det vi har planlagt, og på sikt frigjøre midler til å bygge enda flere av de prosjektene som vi alle så gjerne ønsker oss.